Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Treenighetssøndag, 1. rekke, GT-tekst
Nøtterøy kirke
søndag 26. mai 1997
547 O Hellig Ånd, kom til oss ned
ROM
11,33-36 Å DYP AV VISDOM HOS GUD
283 Opp, alle ting som Gud har
gjort
JOH 3,1-15
JESUS OG NIKODEMUS
234 Jesus, du har brakt Guds rike
---------------------
5
MOS 6,4-7 HØR ISRAEL!
---------------------
557 Visdomsbøkers ord
649 Du
opnar, vår evige Far
NATTVERD
658 Vårt alterbord er dekket
512 Nå lovsyng
Herrens navn
INNGANGSORD
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus
Kristus!
I dag er det Treenighetssøndag. Vi har nå avsluttet festhalvåret i
kirkeåret. Vi samler de tre store høytidene, jul og påske og pinse i én søndag,
og kaller den treenighets søndag. Søndagen kalles også første søndag etter
pinse, og hver søndag frem til advent har sitt nummer etter pinse: andre,
tredje og fjerde søndag etter pinse og så videre. Vi kaller dette halvåret for
menighetens halvår, - noen kaller det for det festløse halvår, men det burde
vært forbudt. Nå skal troen som er skjenket oss, omsettes i kjærlighet og
menighet. I menigheten og kjærligheten må det være rikelig rom til fest!
PREKEN
Prekenteksten på årets treenighetssøndag er hentet fra 5. Mosebok, det
sjette kapittel, fra vers fire:
5. Mosebok 6,4-9 Hør, Israel! Herren er vår Gud,
Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og
av hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ord og bud som jeg gir
deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7 Du skal gjenta dem for
dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du
legger deg og når du står opp. 8 Bind dem på hånden som et merke og
ha dem på pannen som en minneseddel. 9 Skriv dem på dørstolpene i
huset ditt og på portene dine.
Dette er den jødiske trosbekjennelse, og den handler om tro og
overlevering. Tro er å overlate sitt liv til Gud, knytte sitt liv inn i
det Gud driver med når han gir liv og styrer verden. Overlevering er å
gi dette videre til sine barn. Det er ikke for ingenting at Kristendommen
kalles barnas religion. Og barna har hatt en fremskutt plass også i Det gamle
testamente.
Jødene har gjort sin
trosbekjennelse så synlige og bokstavelige, at vi kjenner dem igjen i dagens
jødiske samfunn. De ortodokse jøder binder bokser med akkurat disse ordene på
pannen og på hånden når de ber. Omtrent på hver eneste dørstolpe, på hoteller
og privathjem, er det skrudd fast bokser med disse ordene. Omsorgen for å gi
dette videre til barna, finner vi ved høydepunktene i Guds historie med
jødefolket. Ved utferden av Egypt, ga Gud sine instrukser om hvordan de hvert
år skulle feire påskemåltidet. Og han sa:
2. Mosebok 12,26-27 Og når barna deres spør hva
dette er for en skikk, 27 skal dere svare: Det er påskeoffer til
Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med
ulykke, men sparte hjemmene våre.
Og rett etter vår prekentekst, i 5. Mosebok der Gud gjentar de ti bud
før folket går inn i det lovede land, der står det:
5. Mosebok 6,20-25 Når din sønn siden spør deg
hvordan det har seg med de bud, forskrifter og dommer som Herren vår Gud har
gitt dere, 21 skal du svare: "Vi var treller hos farao i Egypt,
men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Med egne øyne så
vi hvordan Herren i Egypt gjorde store tegn og under som brakte ulykke over
farao og hele hans hus. 23 Men oss førte han ut derfra, for han
ville lede oss inn i det landet som han med ed hadde lovt våre fedre, og gi oss
det. 24 Herren bød oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren
vår Gud, så det kunne gå oss vel alle dager, og han kunne la oss leve, slik han
har gjort det til denne dag. 25 Når vi legger vinn på å leve etter
alle disse bud som Herren vår Gud har gitt oss, da står vi som rettferdige for
ham."
Etter hvert fjernet jødene seg fra utgangspunktet, nemlig at Gud var
deres skaper, og at Gud hadde grepet inn først. Dermed ble den gamle pakt til
blinde lover for dem, og de trodde at bare de holdt seg til et minimum, så var
nok Gud fornøyet.
Vi kan sammenligne det
med to ulike måter å forholde seg til skatten på. Mange betaler skatt for å
slippe å ha bry med det offentlige. Men når en blir politisk aktiv og bevisst,
blir en interessert i skatten, betaler den med glede, og blir opptatt av
hvordan den forvaltes til beste for fellesskapet.
Den fremmedgjøring for
Gud som skjedde i jødefolket, kan vi sammeligne med
et hjem der barna har kastet ut sine foreldre, men lever på de rutiner
foreldrene bygget opp. Det blir det bare trelldom av. Etter hvert måtte de
skjøte til med så mange forskrifter og regler, at Guds gode vilje druknet i
alle reglene.
Derfor kalle vi Det
nye testamente for den nye pakt. Da knyttet Gud en ny kontakt, ikke bare med
jødefolket men med alle folk. Jesus ristet alle detaljforskriftene ut av de ti
bud, og gav oss Guds vilje og Guds Ånd i våre hjerter, så vi med glede kunne
spille på lag med vår Skaper. Det er det vi kaller gjenfødelse!
“Hør Israel! Herren er vår Gud. Herren er én.” Treenighetsdagen
oppsummerer fest-halvåret, med jul og påske og pinse,
- og er første søndag i menighetens halvår.
·
I julen åpnet Gud,
vår Skaper sitt farshjerte mot oss, og sendte sin enbårne Sønn.
·
I påsken gikk Sønnen,
Guds Sønn og vår bror, inn i sin frelsergjerning. Han døde for våre synder, og stod
opp med seier over døden og djevelens makt.
·
I pinsen ble Guds
Hellige Ånd utgydt over disiplene. De som hadde
fulgt Jesus, ble utrustet til å gi oss Det nye testamente. Vi som tar imot
deres vitnesbyrd, utrustes til å bringe evangeliet, kjærligheten og
rettferdigheten videre til nye mennesker og nye folkeslag.
Når vi bærer barn til dåpen, er det for å lukke dem inn i julen, påsken
og pinsen. Vi døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vi
lukker barna inn i den tro og virkelighet at Gud er deres allmektige Skaper og
Far. Vi lukker barna inn i den tro og virkelighet at Jesus er deres bror og
frelser og venn og Herre. Vi lukker barna inn i den tro og den virkelighet at
Guds og Jesu egen Hellige Ånd er nær og levende og virksom i møte med hvert
enkelt menneske. Han skaper det nye livet i dem, lukker dem inn i den troende
menighet, utruster dem til tjeneste, og leder dem frem til det evige liv. Dette
er tema vi har sirklet om gjennom tiden mellom påske og pinse.
Mange føler at Den Hellige Ånd er en del av troen som blir så svevende.
Gud Fader kan vi forestille oss, og Jesus kjenner jo alle mer eller mindre. Men
dette med Den Hellige Ånd blir liksom så uklart. Dette er et problem som vi som
forkynner og underviser må ta hovedansvaret for. Det er ikke Den Hellige Ånd
som er vanskelig å forstå, han er tvert imot sendt oss for å opplyse og gi oss
forstand. Så dere får stille oss som forkynner, til rette for de
trosproblemene dere har med Den Hellige Ånd!
Denne dagen kalles Treenighetssøndag, for å understreke enheten
i Gud, enheten mellom Fader, Sønn og Hellig Ånd. Men kan undres hvorfor kirken
hadde behov for en slik markering. Det begynte på 1200-tallet. Kanskje er vår
opplevelse av uklarhet omkring Den Hellige Ånd et tegn på at vi trenger treenighetssøndagen
også i vår tid?
Jeg vil hente frem særlig to felt hvor troen på én Gud lett faller fra
hverandre for oss. (Hemmeligheten i treenighetslæren er nettopp at vi ikke må adskille de tre personer i guddommen, og heller ikke blande
dem sammen.).
Det første jeg vil ta frem er hvordan vi opplever oss selv i møte med
Den treenige Gud:
Mange møter sin
Frelser, som om Gud ikke var deres Skaper. De møter Jesus, som om han kom fra
en helt fremmed klode. Kanskje du har det slik? Du har lært å bekjenne sine
synder, og bekjenner og beklager og bekjenner og beklager, og ser etter hvert
ikke forskjell mellom syndserkjennelse og selvforakt. Du bekjenner ikke bare
det du har ødelagt for Gud som synd, men du beklager også din
utilstrekkelighet, og bekjenner den, som om den var din synd, og ene og
alene var ditt ansvar. Han som sendte Jesus til å frelse deg, er din Skaper.
Han har selv satt deg sammen med din tilstrekkelighet og din utilstrekkelighet.
Han kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Vel er det slik at vi på mange
felter har økt vår utilstrekkelighet ved å forsømme den utrustning Gud har gitt
oss, men du må passe på at jeg ikke fornærmer Gud, når du omtaler deg selv for
ham.
På samme måte kan vi
lett splitte opp forholdet mellom Skaperen og Den Hellige Ånd. Vi kan føle at
vi kalles inn i en tjeneste som er alt for stor for oss, og vi prøver å
forklare Gud at vi skulle nok gjort det han kaller oss til, men vi er så
dårlige til det og det. Vi trenger så mye søvn at vi ikke kan være med på
bønnenetter. Vi når ikke alt vi skulle og burde, fordi vi ikke har krefter og
overskudd. Slik spiller vi Den Hellige Ånds kall til tjeneste ut mot Skaperen.
Ta til deg sangstrofen
fra Norsk Salmebok nr 453: Kor stort min Gud, at eg ditt barn får vera: “Du visste alt om meg før du
meg kalla!”
Det andre området hvor vi lett spiller Fader, Sønn og Ånd ut mot
hverandre er budene. Også her gjelder dagens tekst: “Hør, Israel! Herren er vår
Gud, Herren er én!”
Gud har gitt oss de ti
bud. Han har åpenbart for alle
a. hvordan vi skal stille oss i en posisjon hvor han
kan gi sin velsignelse (1.-2. bud), og
b. hvordan vi skal leve for å spille på lag med vår
Skaper (3.-10. bud).
Vi skal holde oss til Gud og bruke hans navn til å påkalle ham, og vi
skal støtte opp under hans virksomhet med våre medmennesker: Vi skal respektere
andres hviledag og familie, andres liv og ekteskap, eiendom og rykte.
Dette er Guds vilje,
enten han må true oss til den eller lokke oss til den, enten vi gjør det
motvillig, - eller han gir oss et nytt hjerte, så vi vil det Skaperen vil.
Det er nærliggende å splitte opp forholdet mellom Skaperen og Den Hellige Ånd,
slik at de som kjenner at de har fått Den Hellige Ånd føler at de har fått et
helt annerledes liv, og innretter seg i isolat fra Guds skaperverk. Kanskje de
også føler at de har fått et indre lys som gir dem rett til å legge budene til
side.
Vi har en parallell i
den forvirring som kan komme når vi kjenner en brennende kjærlighet inne i oss,
en kjærlighet som flommer over i forelskelse. Da kan vi komme til å tro at det
er helt OK å lyve, bare jeg gjør det av kjærlighet. Noen tillater seg til og
med å lyve for barna sine, fordi de mener at det er best for dem ikke å vite,
det er best for dem å tro sånn og slik. Det er synd å lyve, selv om det skjer i
kjærlighet! Hvis min kjærlighet fører meg til å bryte et av de ti bud, da er
kjærligheten min på villspor og må taues inn igjen.
Vi leste en sterk
tekst om hvordan Ånden bekrefter Guds vilje, da vi hadde radiogudstjeneste fra
Nøtterøy kirke:
Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en
ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres,
og gi dere et kjøtthjerte i steden. Jeg lar
dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine
forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.
(Esek 36,26-27)
Det er ikke et annet liv Ånden åpenbarer, enn det livet Gud
hele tiden har villet at mennesker skal leve. Det er ikke Gud som har
forandret seg. Men Ånden gir en ny drivkraft til å tjene Gud og ha omsorg
for mine medmennesker.
Jeg skal til slutt stanse litt ved det som Jesus kaller det første og
største bud:
5. Mosebok 6,5 Du skal elske Herren din Gud
av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.
Noen hører dette som et overmenneskelig krav: “Du skal elske
Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all
din makt.” Gud krever alt!
Jeg er vokst opp blant
døve med tilleggshandicap. Og jeg har stadig som en
påminnelse når jeg skal forklare hva kristendom er: Er det du sier slik at
frelsen gjelder dem like vel som andre av dine tilhørere?
Det første og største
bud tar skapelsens forskjellighet på alvor. Legg merke til hvor forandret budet
blir når vi betoner forskjelligheten i det: “Du skal elske Herren din
Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
makt.” Det er sant at Gud krever alt du har, men han krever ikke mere!
Hører du evangeliet i
denne innbydelsen?
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én
sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.