Kapellan Harald Kaasa Hammer, NØTTERØY den 17.03.00
Elgveien 6, 3121 Tønsberg, Tlf 33 39 96 85 Fax 933 70 816
Alpha-kursene startet i menigheten Holy Trinity i Brompton i England i
1977. I 1993 var over 1000 mennesker med på et orienteringskonferanse i denne
menigheten om Alpha-kurs. Etter dette er idéen formidlet til andre land. I
Norge er det nå Alpha-kurs i mange menigheter og organisasjoner.
Det første kurset på
Nøtterøy er arrangert våren 1998. Menighetenes undervisnings-utvalg har vært
ansvarlig. Kapellan Harald Kaasa Hammer har hatt ansvar for all undervisning.
Det har vært ca 35
deltagere, fra 23 til 83 år. Ni deltagere har vært i 20-årene, ellers har de
fleste vært 50-60 år. Deltagerne fordeler seg fra de svært menighets-erfarne
til noen med liten menighetserfaring. De fleste har vært erfarne.
·
Kurset består
av velkjente elementer: Å spise sammen, å høre en tale, å samtale i
grupper, og å reise på en weekend sammen. Kurset avsluttes med en Alpha-middag,
hvor deltagerne inviterer med seg personer som de ønsker skal bli kjent med
Alpha-kurset.
·
Kurset opererer
med en velkjent ramme: Eksisterende menighetsarbeid eller
foreningsarbeid. Det er ikke noen fast tilknytning til et Alpha-nettverk.
Siktemålet er å gi deltagerne tilknytning til sin naturlige menighet.
FORDELENE ved dette er at det oppleves trygt for alle parter.
ULEMPENE er at det ligger så nær det vi ellers driver med, at vi kan la
våre erfaringer drepe det som er spesielt med kurset, så det blir bare vanlige
møter av det.
·
Gruppeledere og
gruppeassistenter får opplæring og oppfølging ved tre kurskvelder på forhånd og
ved gruppeledersamling tre kvarter før hver Alpha-kveld, og en oppsummering et
kvarter etter Alpha-kvelden. Dette gir anledning til disippel-trening.
·
Kurset
organiseres med grupper som fungerer som satellitter. Alle deltagerne er
fordelt i grupper, som er de samme gjennom hele kurset. Hver gruppe sitter
samlet under måltidet før talen, og samles i eget rom under gruppesamtalen. Det
er bare under talen man er sammen. Dette gjør at hver deltager bare har 6-8 å
forholde seg til gjennom hele kurset.
Gruppedelingen gjør at et Alpha-kurs kan være meningsfullt med
deltagere fra 7 til 700.
Gruppedelingen gir et fellesskap med omsorg og tilhørighet og
tjeneste og vekst.
·
Den stabile nærhet
i gruppen gir en mulighet for omsorgsfellesskap, ved mulighetene for
fortrolighet og personlig oppfølging.
·
Påmelding og
rimelig tydelige forventninger om at man deltar hver gang, gir forpliktethet
og tilhørighet (som er to sider av samme sak).
·
Gjennom kursene
oppmuntres deltagerne til å finne sin plass i fellesskapet, til å finne sin av
Gud tildelte tjeneste og til å verne den mot utvanning og
overbelastning.
·
Gjennom den
tydelige betoning av Åndens gjerning i fellesskapet og den enkelte, fokuseres
det på den enkeltes utvikling og vekst som kristen.
·
Kurset består
av fjorten tema som fordeles på 10 kvelder og en weekend. Temaene gir en
grunnleggende introduksjon i troen. De er beregnet på søkende eller nye
kristne, men viser seg å være velegnet også for erfarne kristne som ønsker et
basiskurs for oppfriskning og fornyelse.
·
Det foreligger
en fullt ferdig kurspakke, med frihet til å tilpasse og plukke det en finner
fruktbart. Det er ferdig manus til alle bibeltimer og kurskvelder for
gruppeledere og assistenter. Det er deltagerhefte med disposisjon for
bibeltimene og henvisninger til alle bibelsteder. Det er lederhefte med
disposisjon for gruppelederkurskveldene, og dobbelt sett med spørsmål som kan
hjelpe i gang gruppesamtalen. I tillegg er det en veiledningsbok med
orientering om alle praktiske sider ved Alpha-kurset.
Det faste opplegget er en spesiell utfordring for den som har ansvar
for talene. I og med at alt er ferdig forberedt i veiledningsmateriellet, har
taleren en mulighet til personlig fornyelse. Taleren bør sette seg skikkelig
inn i det som er trykt, og så foreta en kritisk vurdering, og utforme
undervisningen slik han mener det er rett og forsvarlig.
Det har vært en fin
opplevelse å ha tid til å gå grundig inn på ett tema. De fleste deltagerne har
ønsket at talen skal vare minst en klokketime, mens noen synes tre kvarter er
OK. I forhold til arbeidet med disse talene, virker arbeidet med
høymesseprekener som en permanent slankekur.
Talene skal ha et
forholdsvis lett preg, med rom for humor. Samtidig har det selvsagt vært rom
for alvorligere partier, der temaene tilsier det. De er kalt taler fordi de
ikke skal være regulære bibeltimer, undervisningstimer eller prekener. Jeg har
ikke innledet eller avsluttet med bønn.
19 av 35 har levert evalueringsskjema.
På spørsmål om deltagerne hadde erfart noe nytt, eller noe var blitt
forandret ved kurset, kom disse svarene: Funnet tilbake til fellesskapet. En
blir godt knyttet til hverandre. Jeg vil engasjere meg i menigheten og ha
“åpent hus”. Blitt mer inspirert. Føler meg sikrere i enkelte spørsmål jeg har
hatt. Føler meg vel tryggere. Kanskje en sterkere tro. Opplegget bryter ned
grenser. Er blitt mykere. Berikende. Jeg opplever en fornyelse. Jeg ser Den
Hellige Ånd på en ny måte. Det forbedret bønnelivet mitt. Har fått bedre
forståelse av tekstene. Jeg synes min tro er blitt sterkere, og det er jeg glad
for. Større glede og frimodighet, - takknemlighet for kristendommen. Større
innsikt i begrepet “treenigheten”. Tryggere teoretisk grunnlag for troen - og
dermed dagliglivet. Ble bedre kjent og trengte dypere inn i Guds ord. Opplever
at vi er ulike som kristne, men likevel har vi samme tro. Er blitt mere bevisst
på bønn og bibellesning. Et trinn videre i den åndelige utvikling, og gitt meg
mere kunnskap. Lite nytt, men fint med en grunnleggende gjennomgang av troens
basis. En større glede over troens skatt. Ikke noe nytt, men gruppen som helhet
mener jeg opplevde vekst. Et nytt syn på de helliges samfunn.
15 av de 19 kan tenke
seg å være engasjert i et senere Alpha-kurs. Fem som deltagere og de fleste med
tjenesteoppgaver.
Alphakursene varsler om søkende menneskers ønske om å få kontakt og om
kristnes behov for grunnleggende undervisning.
Oppslutningen om
Alpha-kursene, og de gode tilbakemeldingene, varsler kanskje om en endring fra
frivillighet til forpliktethet, fra møtekristendom til tjenestekristendom.
Møtekristendom har
preget norsk kirkeliv de siste 150 årene. Møtekristendom karakteriseres ved at
samlinger annonseres med "alle velkommen". Det er ikke påmelding,
krav om medlemsskap, eller pliktig fremmøte. Eksempel på denne
kristenlivsformen er vennesamfunnet og misjonsforeningskristendommen (synagoge-
eller bedehus-kristendom) og folkekirkens åpne gudstjenester.
Møtekristendommen er
ikke den eneste tenkelige kristenlivsform (fromhetstype). Gjennom historien har
vi f eks hatt
·
liturgisk
kristendom med gudstjenesten som tilbedelsessted (tempel-kristendom),
·
gudstjenester
bare for de døpte innenfor lokalmenigheten, med lovbestemt fremmøte et visst
antall ganger i året,
·
klosterkristendom
knyttet til faste livsrammer,
·
katekismekristendom
og postillekristendom orientert om hjemmet og det daglige arbeid, med
familiefaren som åndelig ansvarlig for husfolket,
·
medlemsskaps-fellesskap,
som Y’s men, losjer o l,
·
individual-kristendom
med vekt på personlig stillhet, bibellesning og bønn.
Alpha-kursene varsler om vilje til forpliktethet i et fellesskap som
gir grunnlag for omsorg og tilhørighet og tjeneste og vekst.