Kapellan Harald Kaasa Hammer, NØTTERØY den 17.03.00

Elgveien 6, 3121 Tønsberg, Tlf 33 39 96 85 Fax 933 70 816

Presentasjon av alpha-kursene på Alphamiddag 19. april 1998

 

Alpha-kursene startet i menigheten Holy Trinity i Brompton i England i 1977. I 1993 var over 1000 mennesker med på et orienteringskonferanse i denne menigheten om Alpha-kurs. Etter dette er idéen formidlet til andre land. I Norge er det nå Alpha-kurs i mange menigheter og organisasjoner.

            Det første kurset på Nøtterøy er arrangert våren 1998. Menighetenes undervisnings-utvalg har vært ansvarlig. Kapellan Harald Kaasa Hammer har hatt ansvar for all undervisning.

            Det har vært ca 35 deltagere, fra 23 til 83 år. Ni deltagere har vært i 20-årene, ellers har de fleste vært 50-60 år. Deltagerne fordeler seg fra de svært menighets-erfarne til noen med liten menighetserfaring. De fleste har vært erfarne.

Hva er spesielt med Alpha-kursene ?

Det velkjente

·      Kurset består av velkjente elementer: Å spise sammen, å høre en tale, å samtale i grupper, og å reise på en weekend sammen. Kurset avsluttes med en Alpha-middag, hvor deltagerne inviterer med seg personer som de ønsker skal bli kjent med Alpha-kurset.

·      Kurset opererer med en velkjent ramme: Eksisterende menighetsarbeid eller foreningsarbeid. Det er ikke noen fast tilknytning til et Alpha-nettverk. Siktemålet er å gi deltagerne tilknytning til sin naturlige menighet.

 

FORDELENE ved dette er at det oppleves trygt for alle parter.

ULEMPENE er at det ligger så nær det vi ellers driver med, at vi kan la våre erfaringer drepe det som er spesielt med kurset, så det blir bare vanlige møter av det.

Gruppeorganiseringen kjennetegner kurset

·      Gruppeledere og gruppeassistenter får opplæring og oppfølging ved tre kurskvelder på forhånd og ved gruppeledersamling tre kvarter før hver Alpha-kveld, og en oppsummering et kvarter etter Alpha-kvelden. Dette gir anledning til disippel-trening.

·      Kurset organiseres med grupper som fungerer som satellitter. Alle deltagerne er fordelt i grupper, som er de samme gjennom hele kurset. Hver gruppe sitter samlet under måltidet før talen, og samles i eget rom under gruppesamtalen. Det er bare under talen man er sammen. Dette gjør at hver deltager bare har 6-8 å forholde seg til gjennom hele kurset.

 

Gruppedelingen gjør at et Alpha-kurs kan være meningsfullt med deltagere fra 7 til 700.

 

Gruppedelingen gir et fellesskap med omsorg og tilhørighet og tjeneste og vekst.

·      Den stabile nærhet i gruppen gir en mulighet for omsorgsfellesskap, ved mulighetene for fortrolighet og personlig oppfølging.

·      Påmelding og rimelig tydelige forventninger om at man deltar hver gang, gir forpliktethet og tilhørighet (som er to sider av samme sak).

·      Gjennom kursene oppmuntres deltagerne til å finne sin plass i fellesskapet, til å finne sin av Gud tildelte tjeneste og til å verne den mot utvanning og overbelastning.

·      Gjennom den tydelige betoning av Åndens gjerning i fellesskapet og den enkelte, fokuseres det på den enkeltes utvikling og vekst som kristen.

Innholdet i kurset

·      Kurset består av fjorten tema som fordeles på 10 kvelder og en weekend. Temaene gir en grunnleggende introduksjon i troen. De er beregnet på søkende eller nye kristne, men viser seg å være velegnet også for erfarne kristne som ønsker et basiskurs for oppfriskning og fornyelse.

·      Det foreligger en fullt ferdig kurspakke, med frihet til å tilpasse og plukke det en finner fruktbart. Det er ferdig manus til alle bibeltimer og kurskvelder for gruppeledere og assistenter. Det er deltagerhefte med disposisjon for bibeltimene og henvisninger til alle bibelsteder. Det er lederhefte med disposisjon for gruppelederkurskveldene, og dobbelt sett med spørsmål som kan hjelpe i gang gruppesamtalen. I tillegg er det en veiledningsbok med orientering om alle praktiske sider ved Alpha-kurset.

 

Det faste opplegget er en spesiell utfordring for den som har ansvar for talene. I og med at alt er ferdig forberedt i veiledningsmateriellet, har taleren en mulighet til personlig fornyelse. Taleren bør sette seg skikkelig inn i det som er trykt, og så foreta en kritisk vurdering, og utforme undervisningen slik han mener det er rett og forsvarlig.

            Det har vært en fin opplevelse å ha tid til å gå grundig inn på ett tema. De fleste deltagerne har ønsket at talen skal vare minst en klokketime, mens noen synes tre kvarter er OK. I forhold til arbeidet med disse talene, virker arbeidet med høymesseprekener som en permanent slankekur.

            Talene skal ha et forholdsvis lett preg, med rom for humor. Samtidig har det selvsagt vært rom for alvorligere partier, der temaene tilsier det. De er kalt taler fordi de ikke skal være regulære bibeltimer, undervisningstimer eller prekener. Jeg har ikke innledet eller avsluttet med bønn.

Glimt fra evalueringen

19 av 35 har levert evalueringsskjema.

På spørsmål om deltagerne hadde erfart noe nytt, eller noe var blitt forandret ved kurset, kom disse svarene: Funnet tilbake til fellesskapet. En blir godt knyttet til hverandre. Jeg vil engasjere meg i menigheten og ha “åpent hus”. Blitt mer inspirert. Føler meg sikrere i enkelte spørsmål jeg har hatt. Føler meg vel tryggere. Kanskje en sterkere tro. Opplegget bryter ned grenser. Er blitt mykere. Berikende. Jeg opplever en fornyelse. Jeg ser Den Hellige Ånd på en ny måte. Det forbedret bønnelivet mitt. Har fått bedre forståelse av tekstene. Jeg synes min tro er blitt sterkere, og det er jeg glad for. Større glede og frimodighet, - takknemlighet for kristendommen. Større innsikt i begrepet “treenigheten”. Tryggere teoretisk grunnlag for troen - og dermed dagliglivet. Ble bedre kjent og trengte dypere inn i Guds ord. Opplever at vi er ulike som kristne, men likevel har vi samme tro. Er blitt mere bevisst på bønn og bibellesning. Et trinn videre i den åndelige utvikling, og gitt meg mere kunnskap. Lite nytt, men fint med en grunnleggende gjennomgang av troens basis. En større glede over troens skatt. Ikke noe nytt, men gruppen som helhet mener jeg opplevde vekst. Et nytt syn på de helliges samfunn.

            15 av de 19 kan tenke seg å være engasjert i et senere Alpha-kurs. Fem som deltagere og de fleste med tjenesteoppgaver.

En ny tid?

Alphakursene varsler om søkende menneskers ønske om å få kontakt og om kristnes behov for grunnleggende undervisning.

            Oppslutningen om Alpha-kursene, og de gode tilbakemeldingene, varsler kanskje om en endring fra frivillighet til forpliktethet, fra møtekristendom til tjenestekristendom.

            Møtekristendom har preget norsk kirkeliv de siste 150 årene. Møtekristendom karakteriseres ved at samlinger annonseres med "alle velkommen". Det er ikke påmelding, krav om medlemsskap, eller pliktig fremmøte. Eksempel på denne kristenlivsformen er vennesamfunnet og misjonsforeningskristendommen (synagoge- eller bedehus-kristendom) og folkekirkens åpne gudstjenester.

            Møtekristendommen er ikke den eneste tenkelige kristenlivsform (fromhetstype). Gjennom historien har vi f eks hatt

·      liturgisk kristendom med gudstjenesten som tilbedelsessted (tempel-kristendom),

·      gudstjenester bare for de døpte innenfor lokalmenigheten, med lovbestemt fremmøte et visst antall ganger i året,

·      klosterkristendom knyttet til faste livsrammer,

·      katekismekristendom og postillekristendom orientert om hjemmet og det daglige arbeid, med familiefaren som åndelig ansvarlig for husfolket,

·      medlemsskaps-fellesskap, som Y’s men, losjer o l,

·      individual-kristendom med vekt på personlig stillhet, bibellesning og bønn.

 

Alpha-kursene varsler om vilje til forpliktethet i et fellesskap som gir grunnlag for omsorg og tilhørighet og tjeneste og vekst.