Kapellan Harald Kaasa Hammer

Varsler Alphakurset noe nytt i kirken?

Presentasjon på åpen bibelgruppesamling i Teie kirke onsdag 7. oktober 1998 kl 1900.

1. Innledning

Alphakursene har hatt en overraskende utbredelse i store deler av verden de siste årene, og vi har fått en avlegger her på Nøtterøy. Jeg synes utbredelsen er overraskende fordi kursene består av velkjente elementer.

Jeg skal fortelle litt om Alphakursene og om hva som er spesielt for dem, så skal jeg tegne noen streker slik jeg oppfatter menighetslivet, og belyse det jeg ser som særpreg med vår nære fortid, - og til slutt angi noen stikkord for hva Alpha-kursene kanskje innevarsler.

2. Kort om Alphakursene

Alpha-kursene startet i menigheten Holy Trinity i Brompton i England i 1977. I juli 1998 var det registrert 9000 Alpha-kurs i verden. I Norge har det vært arrangert Alpha-kurs i 265 menigheter og foreninger, i fengsler og militærforlegninger. I 1996 var det 3000 personer på Alpha-kurs i Norge, og 143 var blitt kristne gjennom disse kursene i 1996.

Det første kurset på Nøtterøy ble arrangert våren 1998. Menighetenes undervisnings-utvalg har vært ansvarlig, og kapellan Harald Kaasa Hammer har undervist og hatt oppfølging av gruppelederne. Det var ca 35 deltagere, fra 23 til 83 år. Ni deltagere var i 20-årene, ellers var de fleste mellom 50 og 60 år. Deltagerne fordeler seg fra de svært menighets-erfarne til noen med liten menighetserfaring. De fleste har vært erfarne. Etter kurset har de 35 deltagerne meldt seg til 32 nye arbeidsoppgaver i menigheten!

3. Hva er spesielt med Alpha-kursene ?

Det velkjente

· Kurset består av velkjente elementer: Å spise sammen, å høre en tale, å samtale i grupper, og å reise på en weekend sammen. Kurset avsluttes med en Alpha-middag, hvor deltagerne inviterer med seg personer som de ønsker skal bli kjent med Alpha-kurset.

· Kurset opererer med en velkjent ramme: Eksisterende menighetsarbeid eller foreningsarbeid. Det er ikke noen fast tilknytning til et Alpha-nettverk. Siktemålet er å gi deltagerne tilknytning til sin naturlige menighet.

FORDELENE ved dette er at det oppleves trygt for alle parter.

ULEMPENE er at det ligger så nær det vi ellers driver med, at vi kan la våre erfaringer drepe det som er spesielt med kurset, så det blir bare vanlige møter av det.

Gruppeorganisering

· Det mer spesielle ved kurset er at gruppeledere og gruppeassistenter får opplæring og oppfølging ved tre kurskvelder på forhånd og ved gruppeledersamling tre kvarter før hver Alpha-kveld, og en oppsummering et kvarter etter Alpha-kvelden. Dette gir anledning til disippel-trening.

· Kurset organiseres med grupper som fungerer som satellitter. Alle deltagerne er fordelt i grupper, som er de samme gjennom hele kurset. Hver gruppe sitter samlet under måltidet før talen, og samles i eget rom under gruppesamtalen. Det er bare under talen man er sammen. Dette gjør at hver deltager bare har 6-8 å forholde seg til gjennom hele kurset.

Gruppedelingen gjør at et Alpha-kurs kan være meningsfullt med deltagere fra 7 til 700. Det kan f eks være en kirkering, en misjonsforening eller studiegruppe som melder seg på og holder sammen under kurset. De kan selvsagt også fordeles på gruppene. Et Alpha-kurs er så krevende at deltagere som ellers er med i en gruppe eller forening, bør vurdere om de skal ta en pause derfra under kurset.

Alpha-kursene har fire hjørnestener

1. Evangelieformidling er mest effektiv gjennom den lokale menighet

2. Evangelieformidling er en lang prosess

3. Evangeliet taler til hele mennesket, forstand og følelser og vilje

4. Evangelieformidling skjer ved Den Hellige Ånds kraft

Innholdet i kurset

· Kurset består av fjorten tema som fordeles på 10 kvelder og en weekend. Temaene gir en grunnleggende introduksjon i troen. De er beregnet på søkende eller nye kristne, men viser seg å være velegnet også for erfarne kristne som ønsker et basiskurs for oppfriskning og fornyelse.

· Det foreligger en fullt ferdig kurspakke, med frihet til å tilpasse og plukke det en finner fruktbart. Det er ferdig manus til alle bibeltimer og kurskvelder for gruppeledere og assistenter. Det er deltagerhefte med disposisjon for bibeltimene og henvisninger til alle bibelsteder. Det er lederhefte med disposisjon for gruppelederkurskveldene, og dobbelt sett med spørsmål som kan hjelpe i gang gruppesamtalen. I tillegg er det en veiledningsbok med orientering om alle praktiske sider ved Alpha-kurset.

4. En skisse av kirkelivet i dag og i går

a. Den nære fortid

Møtekristendom har preget norsk kirkeliv de siste 150 årene. Menighetsfellesskapet har vært preget av annonserte møter og gudstjenester av typen "alle velkommen"! Dette er ikke den eneste tenkelige kristenlivsform. Gjennom historien har vi f eks hatt

· klosterkristendom knyttet til faste livsrammer, ( ® retreatbevegelsen)

· individual-kristendom med vekt på personlig stillhet, bibellesning og bønn,
( ® Bibelnøkkelen)

· katekismekristendom og postillekristendom orientert om hjemmet og det daglige arbeid, med familiefaren som åndelig ansvarlig for husfolket, ( ® lesning av andaktsbøker)

· liturgisk kristendom med gudstjenesten som tilbedelsessted (tempel-kristendom),

· vennesamfunnet og misjonsforeningskristendommen (synagoge- eller bedehus-kristendom).

b. Noen særtrekk ved norsk menighetsliv i dag

I 1995 var 88% av norsk befolkning medlemmer av Den norske kirke, 6% var medlemmer av andre trossamfunn (inkl Human-Etisk Forbund) og 6% var ikke medlem av noe trossamfunn.

På Nøtterøy bor det ca 19 000 mennesker, 1 173 av dem tilhører andre trossamfunn. Det er omtrent som landsgjennomsnittet på 6%.

Hos oss, som ellers i landet har vi en dobbelt struktur: en menighetskjerne og en folkekirkemenighet.

Menighetskjernen samles til gudstjenester og møter. Noen har menigheten som sitt første åndelige hjem, og andre har en forening som sitt første åndelige hjem. Det er vanskelig å tallfeste menighetskjernen. Men på landsplan regner en vel med at ca 10-20% er på gudstjeneste eller møte en gang i måneden.

· Fremmøte til menighetssamlinger er basert på frivillighet fra gang til gang. Alle er velkommen hver gang de ønsker å komme. Det gjelder både gudstjenester, oppbyggelige møter og mer utadrettede samlinger som pensjonisttreff og basarer.

· For menighetskjernen er presten forkynner og åndelig veileder i menighetens forsamling.

Folkekirkemenigheten har ikke menighetssamlingene som sentrum, men kirkehuset, kirkegården og presten.

· Kontaktpunktene er vesentlig de viktige overganger i livet: dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse. Her er det ikke spørsmål om frivillighet eller pliktig fremmøte, men om folkets bruk av kirken.

· For disse er presten en familieprest - tilsvarende en familie-lege. Presten er ikke representant for menighetskjernen, men for Den norske kirke som de tilhører. Presten betjener befolkningen.

Bakgrunnen for denne dobbeltheten, med menighetskjernen som samles, og folkekirkemedlemmene som bruker kirkens tilbud, er embetskirken og de kristelige foreningene.

Fra enevoldstiden som startet i 1660, så kongen på seg selv som en landsfader som sendte sine prester utover riket for å røkte borgernes tro og livsførsel. Kongens embetsmenn hadde hånd om all gudstjeneste og andre samlinger med åndelig undervisning. Likesom foreldre bestemmer om barn skal døpes, bestemte kongen at alle undersottene skulle døpes. Fra 1730-tallet ser vi et krafttak for å styrke allmuens åndelige liv gjennom konfirmasjonslov og skolelov.

Ved overgangen 1700-1800 vokste det frem åndelige bevegelser for misjon, undervisning og diakoni, med Hans Nielsen Hauge som sentral kraft. En viktig grunn var nok åndelig sulteforing under opplysningstiden og den fremvoksende liberale teologien. Fra 1850 blomstret de folkelige bevegelser for misjon, diakoni og opplæring. Det kom foreninger og organisasjoner for indre og ytre misjon, for diakonale utfordringer som sykepleie, alkoholistomsorg og nødhjelp, og for oppbygging av skoler. Delvis har disse vekkelsene gått via presteskapet, som indremisjonsvekkelsen som ble ledet av prestelæreren Gisle Johnson fra 1850. Fra århundreskiftet kom den sterke fremvekst av ungdomsarbeid gjennom KFUK/M og det kristne student- og skolelags-arbeidet.

Kirkens offisielle struktur med gudstjenester og kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse) på den ene side, og det åndelige fellesskap i alle disse organisasjonene på den annen side, har dels vært anstrengt og dels har de gått helt inn i hverandre.

Et stadig oftere uttalt ønske om en åpen, inkluderende folkekirke, prøver å romme både folkekirkemedlemmene og menighetskjernen og dem som har sitt første åndelige hjem i en forening eller organisasjon. I dette forsøket på å samle menigheten, ligger det en tendens til å nedtone grensene mellom bekjennende kristne og andre kirkemedlemmer. Fordelen ved dette er at en del som har hatt en skjult tro har våget seg frem. Ulempen er at de som ønsker å vende om til Kristus, får svært tåkete veiledning om hvordan denne omvendelsen skal skje.

To hovedord ved kirkekulturen i dag er frivillighet og folkekirketilhørighet.

5. Varsler Alpha-kursene noe nytt i kirken?

Jeg tror frivillighet og folkekirketilhørighet vil prege kirkelivet også i den nære fremtid, - men i tillegg tror jeg at fremveksten av Alphakurs er symptom på andre behov, og Alphakursene kan bidra med en nyansats som mange lengter etter.

Konkret tenker jeg på et generasjonsskifte som må komme i Teie menighet. Entusiasmen fra byggingen av arbeidskirken på Teie har holdt seg overraskende lenge. Men det er klart at det henger sammen med seiglivethet og trofasthet hos pionerene. Vi merker tydelig mangel på frivillige, og denne mangelen kan øke. Vi ser tendenser til at det er lettere å få folk til å gi penger enn å gi tid.

Gjennom Alpha-kursene har mange meldt seg til tjenesteoppgaver i menighetene. I den situasjonen er det viktig at vi ikke bare ser etter folk som kan gå inn og gjøre alt som forrige generasjon har bestemt. Det er viktig å be om visdom når mennesker skal kalles og utrustes til oppgaver, - så vi lytter oss inn til Guds vilje med den enkelte og den utrustning og det kall han gir den enkelte. Da blir det Guds levende menighet og ikke en ensidig menneskelig planleggings- og vedtaksmenighet. Vi har brukt mye tid til å snakke om akkurat dette i menighetsrådet det siste året.

a. Fra frivillighet til forpliktethet

Vi har hatt en tid hvor frivilligheten har stått i høysetet. Fordelen ved frivilligheten er en lav terskel, - et sted hvor det går an å slenge innom uten å føle at en bli spist opp og trykket inn i et mønster. Men terskelen ut blir jo like lav som den er inn.

· Det er ikke godt å føle at en ikke trengs.

· Og det er ikke godt å føle at det er visst det samme for de andre om jeg kommer eller ikke.

Oppslutningen om Alpha-kursene, de gode tilbakemeldingene og ikke minst alle som tar på seg nye oppgaver i menigheten, varsler kanskje en endring fra frivillighet til forpliktethet, fra møtekristendom til tjenestekristendom.

b. Tettere fellesskap

Både i samfunnet og i menigheten merker vi en økende lengsel etter et trygt nettverk, en opplevelse av tilhørighet.

Gruppedelingen gir et fellesskap med omsorg og tilhørighet og tjeneste og vekst.

· Den stabile nærhet i gruppen gir en mulighet for omsorgsfellesskap, ved mulighetene for fortrolighet og personlig oppfølging.

· Påmelding og rimelig tydelige forventninger om at man deltar hver gang, gir forpliktethet og tilhørighet (som er to sider av samme sak).

· Gjennom kursene oppmuntres deltagerne til å finne sin plass i fellesskapet, til å finne sin av Gud tildelte tjeneste og til å verne den mot utvanning og overbelastning.

· Gjennom den tydelige betoning av Åndens gjerning i fellesskapet og den enkelte, fokuseres det på den enkeltes utvikling og vekst som kristen.

Hvis forpliktethet og tilhørighet blir de nye kjennetegn ved menighetene våre ved slutten av vårt århundre, da ser jeg meget lyst på fremtiden!