Kapellan Harald Kaasa Hammer, NØTTERØY den 22. april 1998

Elgveien 6, 3121 Tønsberg, Tlf 33 39 96 85 Fax 933 70 816

Presentasjon av alpha-kursene og noen vurderinger
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn 23. april 1998

Alpha-kursene startet i menigheten Holy Trinity i Brompton i England i 1977. I 1993 var over 1000 mennesker med på et orienteringskonferanse i denne menigheten om Alpha-kurs. Etter dette er idéen formidlet til andre land. I Norge er det nå Alpha-kurs i mange menigheter og organisasjoner.

Hva er spesielt med Alpha-kursene ?

Det velkjente

· Kurset består av velkjente elementer: Å spise sammen, å høre en tale, å samtale i grupper, og å reise på en weekend sammen. Kurset avsluttes med en Alpha-middag, hvor deltagerne inviterer med seg personer som de ønsker skal bli kjent med Alpha-kurset.

· Kurset opererer med en velkjent ramme: Eksisterende menighetsarbeid eller foreningsarbeid. Det er ikke noen fast tilknytning til et Alpha-nettverk. Siktemålet er å gi deltagerne tilknytning til sin naturlige menighet.

FORDELENE ved dette er at det oppleves trygt for alle parter.

ULEMPENE er at det ligger så nær det vi ellers driver med, at vi kan la våre erfaringer drepe det som er spesielt med kurset, så det blir bare vanlige møter av det.

Gruppeorganisering

· Det mer spesielle ved kurset er at gruppeledere og gruppeassistenter får opplæring og oppfølging ved tre kurskvelder på forhånd og ved gruppeledersamling tre kvarter før hver Alpha-kveld, og en oppsummering et kvarter etter Alpha-kvelden. Dette gir anledning til disippel-trening.

· Kurset organiseres med grupper som fungerer som satellitter. Alle deltagerne er fordelt i grupper, som er de samme gjennom hele kurset. Hver gruppe sitter samlet under måltidet før talen, og samles i eget rom under gruppesamtalen. Det er bare under talen man er sammen. Dette gjør at hver deltager bare har 6-8 å forholde seg til gjennom hele kurset.

Gruppedelingen gjør at et Alpha-kurs kan være meningsfullt med deltagere fra 7 til 700.

Gruppedelingen gir et fellesskap med omsorg og tilhørighet og tjeneste og vekst.

· Den stabile nærhet i gruppen gir en mulighet for omsorgsfellesskap, ved mulighetene for fortrolighet og personlig oppfølging.

· Påmelding og rimelig tydelige forventninger om at man deltar hver gang, gir forpliktethet og tilhørighet (som er to sider av samme sak).

· Gjennom kursene oppmuntres deltagerne til å finne sin plass i fellesskapet, til å finne sin av Gud tildelte tjeneste og til å verne den mot utvanning og overbelastning.

· Gjennom den tydelige betoning av Åndens gjerning i fellesskapet og den enkelte, fokuseres det på den enkeltes utvikling og vekst som kristen.

Viktigheten av gruppesammensetningen. Det bør legges mye arbeid og innsikt i sammensetningen av grupper. Vi har gode erfaringer både med homogen gruppesammensetning, og med svært sammensatt sammensetning etter alder og erfaring. I grunnlagsmaterialet regnes det med at opptil 20% av de påmeldte kan slutte. Vi regner at to av 35 har sluttet. For en av dem var det gruppearbeidet som ikke svarte til forventningene.

Alpha-kursene har fire hjørnestener

1. Evangelieformidling er mest effektiv gjennom den lokale menighet

2. Evangelieformidling er en lang prosess

3. Evangeliet taler til hele mennesket, forstand og følelser og vilje

4. Evangelieformidling skjer ved Den Hellige Ånds kraft

Innholdet i kurset

· Kurset består av fjorten tema som fordeles på 10 kvelder og en weekend. Temaene gir en grunnleggende introduksjon i troen. De er beregnet på søkende eller nye kristne, men viser seg å være velegnet også for erfarne kristne som ønsker et basiskurs for oppfriskning og fornyelse.

· Det foreligger en fullt ferdig kurspakke, med frihet til å tilpasse og plukke det en finner fruktbart. Det er ferdig manus til alle bibeltimer og kurskvelder for gruppeledere og assistenter. Det er deltagerhefte med disposisjon for bibeltimene og henvisninger til alle bibelsteder. Det er lederhefte med disposisjon for gruppelederkurskveldene, og dobbelt sett med spørsmål som kan hjelpe i gang gruppesamtalen. I tillegg er det en veiledningsbok med orientering om alle praktiske sider ved Alpha-kurset.

(Bøkene forhandles bl a hos Høiseth i Tønsberg.)

Det faste opplegget er en spesiell utfordring for den som har ansvar for talene. Jeg anbefaler taleren at du går inn i systemet og ser det maksimalt fra innsiden, før du begynner med justeringer. Les grundig igjennom den ferdige talen, og gjør den deretter til din egen.

I og med at deltagerne har disposisjon til talen i sitt deltagerhefte, er det viktig at denne disposisjonen legges til grunn. Jeg har ofte hatt en ekstra innledning, valgt ut ett punkt, og bare så vidt streifet de andre.

Det har vært en fin opplevelse å ha tid til å gå grundig inn på ett tema. De fleste deltagerne har ønsket at talen skal vare minst en klokketime, mens noen synes tre kvarter er OK. I forhold til arbeidet med disse talene, virker arbeidet med høymesseprekener som en permanent slankekur.

Talene har hatt et lett preg, med rom for humor. Samtidig har det selvsagt vært rom for alvorligere partier, der tema tilsier det. De er kalt taler fordi de ikke skal være regulære bibeltimer eller prekener. Jeg har ikke innledet eller avsluttet med bønn.

Teologiske vurderinger

De teologiske vurderingene baserer seg på samlingen av manuskript til talene. De finnes i boken:

Micky Gumbel: Livsviktige spørsmål. En praktisk innføring i kristen tro. 284 sider.

Jeg antar at de aller færreste talere ved Alpha-kurs bruker denne boken som manuskript. Den gir god innføring i temaet, men de fleste vil bearbeide stoffet så det blir deres eget, bruke sine egne tidligere manuskripter, eller utarbeide nytt manuskript.

De betenkeligheter som nevnes berører altså ikke deltagermateriellet, men grunnlagsstoffet for taleren.

Teologisk er opplegget preget av en anglikansk tradisjon. Jevnt over går stoffet fint inn i vår tradisjon.

Kr Edvard Skaar gir viktige vurderinger i Luthersk kirketidende 15/1996, side 455-460. Hans forslag til oppfølgingskurs i 22/1997, side 632-636, er også interessant lesning.

Den evangelisk lutherske frikirke anbefalte Alpha-kurset til bruk i deres menigheter på synodemøte i 1995. Frikirken sendte en “brukerveiledning” til pastorer og eldsteråd 1.9.95. Her presenteres områder hvor en gjerne ser utfyllende eller korrigerende undervisning:

· Sakramentsynet kan være svakt. Dåpen blir tegn og ikke faktisk formidling av Guds gave. Nattverdens realpresens kan være tydeligere.

· Omtalen av åndsdåp og åndsfylde blir for utydelig.

· Tungetale overbetones selv om den ikke absolutteres.

· For stor vekt på forbederens innsats.

· Den doble utgang burde vært tydeligere fremstilt.

Indremisjonen har løpende gjort vurderinger, men jeg kjenner ikke til om de har tilgjengelige betenkninger.

Jeg nevner noen punkt hvor en bør være oppmerksom.

· Treenighetslæren. Det er flott og tankevekkende i vår tradisjon at det legges vekt på treenighetsaspektet ved Gud i forhold til ulike sider av troen og kristenlivet. Det som bør utfylles er den første trosartikkel. Gud presenteres først og fremst som Faderen og i liten grad som Skaperen. Dermed mister en forvaltertanken og gleden over Guds skaperverk rundt oss og i oss. Disse aspektene er fortrinn i norsk forkynnelse, liturgiarbeid og salmediktning i etterkrigstiden, selv om de til dels har gått på bekostning av forsoningen, frelsen og himmelgleden.

· Synet på sykdom kan være ensidig orientert om helbredelse.

· Forfatteren gir i sin verdensforståelse tilslutning til kaos/kosmos-teorien, som i dag er ganske utbredt i teologiske miljø i dag, f eks på GT-seksjonen på MF. Denne livsforståelsen henger nok sammen med for synet på Skaperen og helbredelse.

· Kunnskapsord. Et eksempel på blanding av erfaring og teologi. I forbindelse med forbønn, gjengir grunnlagsmaterialet en erfaring ved forbønn, at noen i forsamlingen får en smerte under forbønnen som de ikke har hatt før. Når de nevner denne smerten, viser det seg at noen andre i forsamlingen går kronisk med slike smerter, og får frimodighet til å søke forbønn for sin lidelse. Dette omtales som “kunnskapsord”.
1. Korinterbrev 12,8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap.
Antagelig treffer ikke dette den nytestamentlige bruk av begrepet.

Det vi ikke har fått til

I kursopplegget inngår en del elementer som vi ikke har hatt kapasitet til:

· En avdeling med sang og lovsang.

· Salg av litteratur og kassetter.

· Kassetter med opptak av talene.

Talene er blitt kopiert opp, og har enten ligget til utdeling rett etter talen, eller på neste Alpha-kveld. Det er kommet mange gode reaksjoner på dette, og ingen har savnet kassettopptak.

Glimt fra evalueringen

21 av 35 har levert evalueringsskjema.

På spørsmål om deltagerne hadde erfart noe nytt, eller noe var blitt forandret ved kurset, kom disse svarene: Funnet tilbake til fellesskapet. En blir godt knyttet til hverandre. Jeg vil engasjere meg i menigheten og ha “åpent hus”. Blitt mer inspirert. Føler meg sikrere i enkelte spørsmål jeg har hatt. Føler meg vel tryggere. Kanskje en sterkere tro. Opplegget bryter ned grenser. Er blitt mykere. Berikende. Jeg opplever en fornyelse. Jeg ser Den Hellige Ånd på en ny måte. Det forbedret bønnelivet mitt. Har fått bedre forståelse av tekstene. Jeg synes min tro er blitt sterkere, og det er jeg glad for. Større glede og frimodighet, - takknemlighet for kristendommen. Større innsikt i begrepet “treenigheten”. Tryggere teoretisk grunnlag for troen - og dermed dagliglivet. Ble bedre kjent og trengte dypere inn i Guds ord. Opplever at vi er ulike som kristne, men likevel har vi samme tro. Er blitt mere bevisst på bønn og bibellesning. Et trinn videre i den åndelige utvikling, og gitt meg mere kunnskap. Lite nytt, men fint med en grunnleggende gjennomgang av troens basis. En større glede over troens skatt. Ikke noe nytt, men gruppen som helhet mener jeg opplevde vekst. Et nytt syn på de helliges samfunn. Berikelse ved dyptgående undervisning. Glede over å bli inkludert og inkludere. Glede, innsikt og bekreftelse.

17 av de 21 kan tenke seg en tjenesteoppgave eller å være deltager (5) ved senere Alpha-kurs.

En ny tid?

Oppslutningen om Alpha-kursene, og de gode tilbakemeldingene, varsler kanskje en endring fra frivillighet til forpliktethet, fra møtekristendom til tjenestekristendom. Møtekristendom har preget norsk kirkeliv de siste 150 årene.

Annonserte møter og gudstjenester av typen "alle velkommen", er ikke den eneste tenkelige kristenlivsform. Gjennom historien har vi f eks hatt

· klosterkristendom knyttet til faste livsrammer,

· katekismekristendom og postillekristendom orientert om hjemmet og det daglige arbeid, med familiefaren som åndelig ansvarlig for husfolket,

· liturgisk kristendom med gudstjenesten som tilbedelsessted (tempel-kristendom),

· vennesamfunnet og misjonsforeningskristendommen (synagoge- eller bedehus-kristendom).

· individual-kristendom med vekt på personlig stillhet, bibellesning og bønn.