Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Tale i Indremisjonen, Sven Foyns bedehus, Tønsberg 24. mai 1998

Santalmisjonens og Lagets sommerstevne i Grimstad 27. juni 1998

Bibeltime i Teie kirke 6. september 1998

HIMMELEN

Vi kan snakke om himmelen på mange måter.

På Kristi himmelfartsdag forkynnes det at Jesus har tatt plass der vi har mest bruk for ham, ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Hva gjør han der? Jo, han ber for oss, han gjør i stand et rom for oss, og han leder kirken på dens vei med evangeliet til alle folkeslag.

En annen måte å snakke om himmelen på, er når vi ser fremover mot saligheten. Da taler vi om det som skal komme, om håpet og om hvordan håpet preger vårt liv her og nå.

Men skal vi til himmelen eller skal vi være på den nye jorden? Mye av språkbruken i forkynnelsen vi er vokst opp med, preges av tanken at vi skal til himmelen. Men hva da med ordene om den nye himmel og den nye jord, hvor rettferdighet bor? (2 Pet 3,13) Skal vi leve i himmelen eller på den nye jord hvor rettferdighet bor? Eller hva med ordene om at Det nye Jerusalem skal stige ned fra himmelen? (Åp 21,2)

Men samtidig tales det om å søke det som er der oppe (Kol 3,1-2) og om himmelriket (Matt 3,2). Vi får ikke alt til å passe i en skuff. Men ved å ha med seg at vi skal leve på den nye jorden under en ny himmel, er det mange deler av Bibelen som åpner seg for oss.

Det jeg skal tale mest om i dag er himmellengselen.

Norsk salmebok 843 / Sangboken 861[Tysk 1613 Bernt Støylen 1906]

1 Eg veit i himmerik ei borg, ho skin som soli klåre,

der er kje synder eller sorg, der er kje gråt og tåre.

2 Der inne bur Guds eigen Son i herlegdom og æra,

han er mi trøyst og trygge von, hjå honom eg skal vera.

7 Eg fattig hit til verdi kom og rann av ringe røter,

fer herifrå med handi tom, og dødens vald meg møter.

8 Men visst eg veit ein morgon renn då dødens natt skal enda.

Min lekam opp or gravi stend og evig fryd får kjenna.

Hva frembringer himmellengsel?

For eksempel:

· Personalkonflikt

· Frykt for eksamen

· Johan Borgen: “Barndommen er en lykkelig tid - etterpå!”

· Lengsel etter gjensyn med våre kjære

Norsk salmebok 858 / Sangboken 394 [Joël Blomquist 1876]

1 Å, hvor salig å få vandre hjemad ved vår Faders hånd,

5 Å, må ingen bli tilbake under pilgrimsferden hjem!

Må vi alle der få møtes og ei skilles mer igjen!

Jesu lengsel

Lukas 22,15 Og han sa til dem: "Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

Johannes 17,24 Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.

Guds fremtidsplan for oss

Åpenbaringen 21,1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. ² Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ³ Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. ⁴ Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." ⁵ Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye." Og han la til: "Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord."

Norsk salmebok 857 / Sangboken 858

[Svensk 1873 fritt etter Paul Gerhardt (?) Tormod Vågen 1931]

1 Eg er ein gjest i verda, på reis som framand her.

Den trøyst eg har på ferda: Min heim i himlen er.

Langt bort om tiders strand, der strålar livsens land.

Eg er ein gjest i verda, min heim i himlen er.

2 Der har eg mine kjære, der skal me møtast att

og evig saman vere ein dag forutan natt.

Der er min Frelsar god, som flyta lét sitt blod.

Eg er ein gjest i verda, min heim i himlen er.

3 Der finst ei gråt og kvida, der finst ei sorg og nød,

der slepp mitt hjarta lida, der finst ei synd og død.

Der vert eg evig fri, og himlens gleda mi.

Eg er ein gjest i verda, min heim i himlen er.

4 Dit augo titt eg vender, i lengting hjarta skjelv,

eg ser dei fagre strender ved livsens klåre elv.

Han snart vil senda bud og henta heim si brud.

Eg er ein gjest i verda, min heim i himlen er.

Lengsel etter å se gud

Job 19,23 Å, om mine ord kunne skrives, opptegnes i en innskrift, ²⁴ ja, risses inn i fjellet for alltid med jerngriffel og med bly! ²⁵ Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden. ²⁶ Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. ²⁷ Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!

1. Du sviktet aldri, Herre Krist - du sviktet ei -

selv når ditt svar på all min bønn var nei og nei.

For når jeg skalv i uro, angst, og gråt i nød,

da kom du med din fred, kjøpt i din død.

7. Ja, når mitt spente, pinte sinn ser deg i nattens nød,

da viker angsten for den fred du kjøpte i din død.

Da vet jeg at det er en Gud, og at han er min far.

Om han er skjult, så er han nær. Og jeg skal få hans svar.

8. Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud

fra ham som ingen her kan se: den lysomspente, skjulte Gud.

Deg ser vi, Herre. Og jeg vet: ved slutten av min vei,

når dette hjertes uro dør, - da skal jeg møte deg.

Ronald Fangen 1940.

Lengsel etter oppgjør

Jesaja 35,4 Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere.

2. Peters brev 3,10 Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

Skapningens lengsel

Romerne 8,19 Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. ²⁰ For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, ²¹ for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. ²² Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.

²³ Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.

Lengsel etter å komme hjem

Filipperne 1,21 For meg er livet Kristus og døden en vinning. ²² Men hvis det å bli i live betyr at jeg kan gjøre et arbeid som bærer frukt, da vet jeg ikke hva jeg skal velge.²³ Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. ²⁴ Men å bli i live er mer nødvendig for deres skyld.

Sangboken 876 [Johannes Levinsen 1882]

Jeg går til himlen, der er mitt hjem, Der er ei synd eller smerte,

Der er det nye Jerusalem, Der er mitt bevende hjerte.

2 Der er hver glede jeg her har mist, Hvert håp som her måtte fare,

Der er min Frelser, den Herre Krist, Og pilegrimenes skare.

3 Den reise gjør meg så fuglelett, Så munter, glad og frimodig,

Om enn mitt hjerte er sykt og trett, Og foten såret og blodig.

4 Jeg går til himlen, der er mitt hjem, Der er ei synd eller smerte,

Der er det nye Jerusalem, Og der er hele mitt hjerte.

Pietismen og himmelsangene

Himmelsangene ga kraft til tjeneste i hverdagen. Frihet til å tjene her, da lønnen ventet på den andre siden.

Sangboken 15: [Ukjent forfatter 1919]

Herre, gjør det stille i mitt indre,

Senk din dype fred i sjel og sinn!

Send meg så i verden ut å lindre

deres nød som tårer har på kinn!

Herre, gjør det stille i min tanke

Så den kun kan romme deg og ditt!

La meg så til bange sjeler vanke,

Og fortelle dem hva du har lidt!

Gjør det stille om meg her på ferden,

La meg være en av dine små

Som kan ydmykt vandre frem i verden

Med litt sol hvor dagene er grå.

Herre, gjør meg stille! Herre, ta meg

som den minste tjener i din flokk!

Kun når alt mitt eget ligger bak meg,

I din nåde har jeg mer enn nok.

Det som skal komme, gir en “hellig likegyldighet”

Efeserne 2,6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. ⁷ Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.

Romerne 8,18 Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår.

Norsk salmebok 376 Sangboken 131 [Lars Oftedal 1875 fritt etter Fredrik Engelke 1872]

1 Å, at jeg kunne min Jesus prise som jeg av hjertet dog så gjerne vil,

fordi han ville slik nåde vise å byde meg sitt himmerike til!

5 Snart er vi hjemme og står for tronen, hva gjør det da om solen har oss brent?

Når hytten faller, så får vi kronen, og all vår trengsel er for alltid endt.

Norsk salmebok 378 Sangboken 59 [C F Butler, Thomas B Baratt 1909]

1 Da Jesus satte sjelen fri, brøt lyset frem på livets sti,

3 Hva gjør det så om her på jord i hytte eller slott jeg bor?

Er dagen skyfull eller klar, hvor Jesus er, jeg himlen har!

Sangboken 133 [Nils Frykman 1842-1911 svensk prest i Amerika]

Å glede stor som Gud oss gir alt her på denne jord...

v 3 ...Det blir ei mørkt i himmelen,

Og reisen, hva betyr vel den? Halleluja, halleluja, halleluja vår Gud.

Aktivt håp

2. Peters brev 3,9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. ¹⁰ Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. ¹¹ Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, ¹² mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. ¹³ Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴ Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. ¹⁵ Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.

Matteus 24,14 Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

Norsk salmebok 74 / Sangboken 470 [H. A. Brorson 1735]

1 Stå fast, min sjel, stå fast i Herrens kriger!

6 Når Jesu kjærlighet vi rett betrakter,

og verdens herlighet for intet akter,

når himlen er oss kjær og lys og yndig,

│: først da blir Herrens hær :│ i striden myndig.

Lovsang

Åpenbaringen 15,2 Og jeg så også noe som lignet et hav av glass, blandet med ild, og på glasshavet så jeg dem stå som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dets navn. De har Guds harper i hendene ³ og synger den lovsang som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.

Åpenbaringen 7,9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. ¹⁰ Og de ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

Norsk salmebok 858 / Sangboken 394 [Joël Blomquist 1876]

1 Å, hvor salig å få vandre hjemad ved vår Faders hånd,

snart er endt vår ørkenvandring, vi går inn i Kanaans land.

Herlig sangen der skal bruse, sterk som lyden av en mektig flod:

Ære være Gud og Lammet som oss kjøpte med sitt blod!

Livet i saligheten åpner for arbeid

Åpenbaringen 21,25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt. ²⁶ Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i den; ²⁷ men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.

Åpenbaringen 22,1 Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. ² Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.

Norsk salmebok 863 / Sangboken 874 [T: Karl Marthinussen 1954]

1 Ja, engang mine øyne skal se Kongen i hans prakt;

få tilbe i hans tempelhall hans nåde og hans makt.

I et krystallklart hav av lys forsvinner tidens natt og gys,

forvandlet blir hver gåte her til lovsangsjubel der.

2 Og salighetens tonevell skal bruse som et hav,

som sus av skog en sommerkveld når himlen er som rav.

Og gjenfødt all naturen er, og ingen skygge faller mer.

Og alt av skjønt mitt øye så, ny glans og glød vil få.

3 Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart,

med merkene fra korsets tre av seirens glans forklart.

Og dette lys er mer enn sol, det er Guds gylne nådestol,

og støvets drakt som her meg bandt, blir klar som diamant.

4 Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem.

Så er min strid med ett forbi, så er jeg i mitt hjem,

det hjem min Frelser lovet har hver den som korset med ham bar,

Guds paradis, vårt rette hjem, det ny Jerusalem.

-------------------------

Tillegg

1. Skal vi kjenne hverandre igjen i saligheten?
Hvordan kan vi være glade hvis vi savner noen der?

a. Sett fra vår side

Sett fra vår side som mennesker, berører disse to spørsmålene oss så sterlt at tankene kan låse seg fast. På den ene side har noen av oss en vanvittig lengsel etter å se igjen en vi har mistet, men på den annen side har vi mennesker i vår nærhet som ikke bekjenner troen, og vi kan vanskelig tenke oss at vi får sjelefred hvis disse er gått fortapt. Da er det bedre at vi ikke kjenner hverandre igjen i saligheten.

b. Hva Bibelen åpenbarer for oss

Det nærmeste svaret på om vi skal kjenne hverandre igjen, er det vi får vite om den oppstandne Jesus. Han har fått et nytt legeme, et oppstandelseslegeme. Han er ikke til å kjenne igjen, - men etterhvert kjenner de ham igjen likevel, ikke minst på stemmen.

Johannes 20,11 Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, ¹⁴ I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. ¹⁵ "Hvorfor gråter du, kvinne?" sier Jesus. "Hvem leter du etter?" Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: "Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg." ¹⁶ "Maria," sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: "Rabbuni" - det betyr mester.

Slik Kristus stod opp, skal vi følge etter.

1. Korinterbrev 15,20 Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. ²¹ Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. ²² For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. ²³ Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer.

Vi har også eksempler på at de som står opp etter Kristus er gjenkjennelige.

Matteus 19,28 Jesus sa til dem: "Sannelig, jeg sier dere: Når verden skal fødes på ny, og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

Når det gjelder bekymringen over om vi kan ha sjelefred i saligheten når vi vet at noen av våre er gått fortapt, så er det ikke noe lett svar på det spørsmålet. For det første bør det føre til at vi desto ivrigere prøver å lede dem som lever til frelse. Men vi kan gripe fast i den sannhet at på dommens dag skal alle oppleve dommen rettferdig.

Åpenbaringen 15,2 Og jeg så også noe som lignet et hav av glass, blandet med ild, og på glasshavet så jeg dem stå som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dets navn. De har Guds harper i hendene ³ og synger den lovsang som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.

Filipperne 2,10 Hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Vi vil i saligheten få se mye som vi ikke kan se herfra, og se sammenhengene så vi forstår det som vi ikke kan begripe her.

1. Korinterbrev 13,12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

2. Hva betyr det at bladene på livets tre er til legedom for folkene?
- Betyr det at det vil finnes sykdom i saligheten?

Åpenbaringen 22,2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.

Dette må nok forståes på samme måte som dette at Gud skal tørke hver tåre fra vår øyne. (Åp 21,4) Vi kan tenke oss en trøstetid ved inngangen til saligheten, hvor Gud tar på alvor hver smerte vi har båret.

Vi merker det samme hos Jesus flere ganger. Han trer ikke bare inn i det enkelte menneskes liv med et fingerknips som forandrer alt. Han gir seg tid til å dele smerten. Han tok den døvstumme til side og sukket mot himmelen, før han helbredet ham. (Mark 7,34). Han ble fylt av medlidenhet med enken ved Nain, før han vakte sønnen hennes opp fra de døde. (Luk 7,13) Han ble opprørt og rystet og gråt ved sin venn Lasarus’ grav, før han vakte ham opp fra de døde (Joh 11,33-35)