Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Langfredag, 1. rekke

Nøtterøy kirke

28. mars 1997 kl 11.00

(Vi har lest Jesu lidelseshistorie i Matteusevangeliet. Langfredag kaller vi døgnet fra Jesus gikk ut av nattverdsalen til Getsemane torsdag kveld og frem til han døde på Golgata fredag ettermiddag.)

Er langfredag en trist dag?

I dag minnes vi Jesu dødsdag. Og vi gjør det så tydelig som vi kan her i Nøtterøy kirke.

Er langfredag en trist dag?

Er det en dag da vi synes synd på Jesus?

- slik vi synes synd på dem som dør?

- og slik vi synes synd på dem som blir tilbake?

- og slik vi har vondt av å miste en av våre?

Langfredag er ikke først og fremst en trist dag. Det er vår dag.

Jesus stoppet dem som syntes synd på ham.

En stor folkemengde fulgte med Jesus (på vei til Golgata, skrev Lukas), blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.» (Luk 23,27-28)

Vi sporer av hvis langfredag bare blir en dag da vi synes synd på Jesus. Langfredag er ikke først og fremst dagen for å jamre og gråte over Jesus. Det er vår synd som sones denne dagen. Det er i en ufattelig kjærlighet til oss at Jesus går lidelsesveien. Derfor er langfredag vår dag.

Jesus kunne når som helst ha brutt av sin korsvandring.

Matteus fortalte at en av disiplene ville verge Jesus med sverd i Getsemane. «Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?»

(Matt 26,51-53)

Jesus kunne når som helst ha brutt av sin korsvandring.

Det er oss selv vi skal gråte over denne dagen. Vi må for all del ikke miste det av fokus. Også en av de fremste profetier om Jesu soningsdød, viser hvor lett det er å miste fokus på langfredag:

Jesaja 53,4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet (for sin egen skyld), slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

«Were you there when they crucified my Lord?» Slik har vi lært å synge av negerslavenes tradisjon. Det er en sang med mangedobbelt bunn. «Were you there when they crucified my Lord. Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble. Were you there when they crucified my Lord? Var du der da de korsfestet min Herre? Åh! Noen ganger får det meg til å skjelve, skjelve, skjelve! Var du der da de korsfestet min Herre?»

Denne sangen er ikke bare et uttrykk for negrenes innlevelsesevne. Sangen knyttet deres egen lidelse inn i Jesu lidelse, og ga kraft til å bære lidelsene sammen med Herren. Men sangen var også en dyp erkjennelse av at det var dem som ble korsfestet da Jesus ble korsfestet. Det var deres synder som ble naglet til korstreet.

Var du der da de korsfestet vår Herre? Ja, det var akkurat det du var!

- Der ble dine smerter knyttet sammen med Jesu smerter, i et lidelsesfellesskap som kan gi deg styrke. Og der ble dine synder naglet til korset, i en lidelsesovertagelse som kan gi deg frelse.

- På korset ble dine smerter knyttet sammen med Jesu smerter, i et lidelsesfellesskap som kan gi deg styrke. Og der ble dine synder naglet til korset, i en lidelsesovertagelse som kan gi deg frelse.

Det er god plass på langfredag til dine lidelser, og det er god plass på korset for dine synder.

Norsk Salmebok 150

2 Min Jesus, du er såret for mine synder så.

Jeg burde selv ha båret den straff som på deg lå.

Se hit! Her står jeg arme, fordømt til vredens ris,

deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!

7 Jeg takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel,

min Frelser, for din smerte, du ville meg så vel!

Jeg ber, o Jesu Kriste, ved troen hold du meg;

når øynene vil briste, da la meg dø i deg!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet og til evighet!

Amen.