Harald Kaasa Hammer: HVORDAN LEDER GUD?

Nøtterøy Indremisjon, Borgheim menighetssenter 21. oktober og 4. november 1997

Tegningene er hentet fra Barnas Sangbok, og er laget av Anders Færevåg. Hvilke tanker får du om Guds ledelse ved å se på disse tegningene?

1. Innledning

a. Å lete etter Guds gjerninger

Salmenes bok 73,24 Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.

Ef 2,10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

Hvis det er slik at Gud har lagt ferdig gjerninger for oss, blir det viktigste i livet å finne ut hvilke gjerninger det er.

Ef 2,10 kan oppfattes på to måter: individuelt eller kollektivt, altså enten at Gud hvisker i øret mitt hver handling han vil at akkurat jeg skal gjøre akkurat nå, - eller at Gud kaller alle inn i de ordninger han har satt inn i verden: samfunnslivet, arbeidslivet, familielivet og menighetslivet.

b. Ønskedrøm eller mareritt

I min oppvekt var det ett navn som kom på alles lepper når samtalen kom inn på Guds ledelse: Einar Lundby.

Einar Lundby var lege, og er en av grunnleggerne av Modum Bads Nervesanatorium. Han hadde spesielle ledelsesopplevelser. En dag han gikk på gaten fikk han beskjed av Gud å løpe opp i et fremmed hus, bort en korridor og ta seg inn gjennom en stengt dør. Han brøt opp døren og kom akkurat tidsnok til å redde en mann som hadde skåret over pulsåren sin.

Jeg møtte Einar Lundby en gang noen år før han døde, og spurte ham om han mente at alle skulle ledes av Gud slik som han. Han svarte at Gud nok ville lede flere slik enn vi trodde, men ledelse måtte ikke bli en lettvint måte å komme gjennom livet på. De som ønsker å bli ledet av Gud kan begynne med de ti bud, sa han.

Gordon Johnson, Lundbys venn og medarbeider, forteller i en bok at det er påvist klarsyn hos flere i slekten Lundby, også ikke-kristne. Hos Lundby ble denne evnen innviet til Gud, og brukt til ære for ham. (Klarsyn = clair voyance, en sjette sans, intuisjon)

Et annet spørsmål er: Hvordan forholder vi oss til andres ledelse? Det er lett å føle seg underlegen når mennesker står frem og forteller at Gud har vist dem ting.

Et skrekkeksempel er det som skjedde i Waco i Texas våren 1993. David Coresh forskanset seg med sin menighet på en gård den 28. februar. Gården ble beleiret av politiet på grunn av frykt for hva som kunne skje der. Den 18. april samme år endte det med at menigheten selv tente på gården. 79 mennesker gjorde kollektivt selvmord, under ledelse av Coresh.

Hvordan kan vi snakke om Guds ledelse, og likevel forhindre slike tragedier? Hvis det ikke er noen kontrollfaktorer, kan vi ved enkel tale om Guds ledelse lede mennesker inn i naiv tiltro til ledere. Har Bibelen noe å si til hjelp i dette?

c. Målet for disse bibeltimene

Målet er ikke bare å si noe interessant, og noe som kan være greit å vite litt om. Det er interessant, ja, spennende å høre historier om merkelige ledelses-situasjoner. Og det er greit å vite hva Bibelen sier om ledelse. Men målet for bibeltimene er høyere enn det. Det er at vi må komme et stykke videre i vekst og modning som kristne. At vi får hjelp til å avklare forholdet mellom vår modne overveielse og Guds spesielle inngrep i våre liv. At vi åpner oss for Guds vilje, både som fellesskap og som enkeltpersoner.

Her må vi ta hensyn til at Gud har skapt oss forskjellig, og leder oss forskjellig. Derfor er det om å gjøre at vi blir kjent med oss selv og vårt Gudsliv, altså hvordan Gud taler til akkurat meg. Og så er det om å gjøre å bli kjent med hvordan han taler til dem som er rundt meg, så vi kan knyttes sammen som med-lemmer på samme legeme.

2. Leder Gud alle på samme måte?

Betyr Guds ledelse at Gud har en ferdiglagt plan for hvert skritt jeg skal ta? Da blir det en tragedie hvis jeg ikke får vite hva han har planlagt.

a. Gud er en levende Gud

Vi må vokte oss, så vi ikke lar horoskopenes verdensbilde prege oss, at det er lagt en plan fra tidenes morgen, som vi må finne og gå inn i. Vi kan finne bibelord som kan brukes til å underbygge en slik tenkemåte:

Jakob 1,17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.

Men dette må utfylles med bibelord som taler om Guds lydhørhet for menneskers vilje og valg.

Legg merke til hvordan Gud trekker mennesket med i utformingen av skaperverket:

1. Mosebok 2,19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha.

Legg merke til Guds avventende nysgjerrighet her! Gud stoppet opp og ventet. Han førte frem dyrene for mennesket for å se hva han ville kalle hver av dem. I jødisk tankegang er det å gi navn, det samme som å bestemme oppdrag. Jesus ble kalt akkurat Jesus, fordi det betyr “Gud frelser«, og det var hans oppdrag på jorden. Slik fikk mennesket være med å utforme særpreget for hver av skapningene som Gud hadde gjort seg flid med.

Gud kjører ikke gjennom sin plan uavhengig av menneskers omvendelse eller frafall.

Jeremia 18,8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. ¹⁰ Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da endrer jeg mitt forsett, så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket.

b. Noen mennesker utrustes med spesiell innsikt og åpenbaring

1. Korinterbrev 12,1 Når det gjelder Åndens gaver, brødre, vil jeg ikke la være å gi dere kunnskap om dem. ⁴Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. ⁵Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. ⁶Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. ⁷Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. ⁸Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. ⁹Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, ¹⁰ og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. ¹¹ Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.

Jeremia 14,14 Men Herren sa til meg: Disse profetene spår løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe påbud og har ikke talt til dem. Falske syner, gagnløse spådommer og svikefulle påfunn er det de bærer fram for dere.

Esekiel 13,3 Så sier Herren Gud: Ve profetene, de dårene som følger sitt eget sinn og ikke har hatt syner.

c. Til tider kan det være lite åpenbaringer

1. Samuelsbok 3,1 Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren, og Eli hadde tilsyn med ham. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.

Gud bevarer den lille rest av troende også i magre tider!

3. Fire måter å ledes på

Disse ulike måtene å ledes på henger sammen, men det kan av og til være nyttig å holde dem fra hverandre for å klare tankene våre. Ledelse vil ytre seg forskjellig hos hver enkelt kristen, med ulike porsjoner av hver av de tre ledelsesmåtene. Noen vil ha mest av oppøvd dømmekraft, andre søker stadig veiledning, og noen vitner om daglig direkte ledelse i de minste detaljer.

a. Direkte ledelse

1. Mosebok 12,1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! ⁴Så drog Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot gikk med ham. Abram var 75 år da han drog ut fra Karan. ⁷Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Og der bygde Abram et alter for Herren som hadde vist seg for ham.

2. Mosebok 3,4 Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: «Moses, Moses!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» ¹⁰ Da sa Gud: “Gå av sted! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.«

b. Andres veiledning

Jesaja 30,20-21 Dine veiledere skal ikke lenger holde seg skjult. Dine øyne skal få se dem som viser deg vei, og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!«

Hebreerne 13,7 Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro! ¹⁷ Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

c. Det vi kan lese ut av Guds ord

2 Tim 3,16-17 Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også
            nyttige til å gi opplæring og
            tale til rette,
            hjelpe på rett vei og
            oppdra i rettferd.
¹⁷ Slik skal det menneske som hører Gud til,
            settes i rett stand og
            bli rustet til all god gjerning.

d. Oppøvd dømmekraft

Filipperne 1,9 Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, ¹⁰ slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære.

Dømmekraft oppøves gjennom å høre og lese Guds ord i Bibelen, og å gjøre sine erfaringer med hvordan Guds vilje kommer til syne i eget liv og i andres liv. Med vår forstand tolker vi de erfaringene vi gjør, og vurderer hvordan vi skal opptre i ukjente situasjoner.

Efeserbrevet, som har det sterke utsagnet i 2,10, har også en utfordring til å bruke forstanden.

Efeserbrevet 5,17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.

Den samme dobbelthet finne vi i Salme 32.

Salme 32,8 Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd. ⁹ Vær ikke lik hest og muldyr som ikke har forstand. Deres villskap må tøyles med tømme og bissel, ellers kommer de ikke til deg.

Hebreerne 5,14 Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.

4. Guds allmenne og spesielle ledelse og kall

· Gud har sin vilje med alle mennesker. Han har gitt oss felles livsrammer i verden vi lever sammen i og i budene som gjelder alle mennesker.

· Han har kalt alle sine barn til et innviet liv, midt i blant alle de andre menneskene. De er også skapt av ham, like så vel som de kristne, men de kjenner ham ikke som Far.

· Gud kan lede et enkelt menneske til handlinger som er helt spesielle i en aktuell situasjon.

a. Guds vilje med alle mennesker

Gjennom de 10 bud vet alle hvordan Gud vil at de skal leve i forhold til ham og i forhold til hverandre. Også de som ikke har hørt Guds vilje forkynt, kan merke at budene er gode, at det er lagt ned i dem en drift til å gjøre etter budene.

Romerne 2,14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. ¹⁵ De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.

b. Guds allmenne vilje for alle kristne

Det allmenne kall og vilje er det grunnleggende og vi er kalt til:

1. Å formes etter hans Sønns bilde.

Rom 8,29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken.

1 Kor 1,9 Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

2. Frihet

Gal 5,13 Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet.

3. Fred

Kol 3,15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige!

4. Hellighet

1 Pet 1,15 Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd.

1 Pet 1,16 For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.

5. Vitnetjeneste

1 Pet 2,9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

6. Lidelse

1 Pet 2,20 Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor.

7. Herlighet

Rom 8,17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

c. Guds spesielle vilje for akkurat meg

1. Grunnlaget for å tale om Guds detaljstyring av det enkelte menneske

Både vuggegaver og nådegaver er gitt til den enkelte av Gud.

2. Mosebok 4,11 Da sa Herren: “Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?«

Matteus 25,15 En gav han fem talenter, en annen to og en tredje en talent--etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.

1 Kor 12,7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. ⁸Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. ⁹Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, ¹⁰ og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. ¹¹ Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine GAVER til hver enkelt, slik han vil.

Romerne 12,3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av TRO som Gud har gitt ham.

Efeserne 4,7 NÅDEN er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt.

Efeserne 4,16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den OPPGAVE som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.

2. Profeti og spesiell åpenbaring

1 Kor 12,8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap.

3. Når Gud er taus

Dette er en av de store påkjenninger i bønnelivet!

Salmenes bok 13,2 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? ³Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg i hjertet? Hvor lenge skal fienden ha overmakten? ⁴Se hit og svar meg, Herre, min Gud! La øynene mine få glansen tilbake, så jeg ikke sovner inn i døden.

Men det kan jo også være at han mener vi er modne til å ta en avgjørelse selv!

4. Fremgangsmåte når en søker konkret ledelse i spesielle situasjoner

a. Vurdér om dette er et område hvor du skal bruke ditt skjønn,
eller om du skal søke direkte ledelse

Søker du spesiell ledelse fordi du ikke liker Guds bud på dette feltet?

Håper du på Guds direkte ledelse, fordi det er mer lettvint enn å finne veien selv?

b. Overgivelse

Legg merke til forskjellen mellom disse to bønnene:

«Herre, vær med meg!» og «Herre, la meg få være med deg!«

c. Bønn

Rydd tid til stillhet for bønn og bibellesning.

Be om at Gud må stanse deg hvis du er i ferd med å gjøre noe mot hans vilje.

Be om våkenhet, også når du er sikker på hva du skal gjøre.

Når du er rådvill, be om lys over det du leser, søk råd hos dem som skal gi deg råd.

Be om at Gud sender mennesker i din vei, som du kan ha tillit til.

d. Samtale med andre

Ordspr 13,10: Hovmod fører bare til trette, kloke er de som tar imot råd.

Heb 13,17 Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

e. Å tenke

Se side 4 om oppøvd dømmekraft.

f. Å vente

Matt 2,13: Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.»

g. Kanskje Gud heller vil at du skal ta et valg selv?

Kanskje han mener du er moden nok til å velge en vei?

Kanskje han mener du vil vokse på å prøve deg frem, og lære av dine feil?

Kanskje han er nysgjerrig på hva du mener, og heller vil ha deg til medarbeider enn å ha deg som kommandosoldat?

c. Utprøving av “minnelser«

Hvordan merker jeg om jeg har anlegg for spesiell ledelse eller er spesielt utrustet til det?

Prøv det ut. Gud setter deg ikke på et helt vilt prosjekt med å knuse fremmede dører, som den første ledelses-oppgave. Det er ikke alle som bærer slike evner og oppgaver. Hvis jeg mener jeg blir minnet om noe spesielt, kan jeg forsøke meg et par ganger, og trekke lærdom av det. Hvis jeg er åpen for Guds spesielle ledelse, ber om å bli ledet og er villig til å gå, - og så ser at det umulig kunne stemme at dette var en Guds ledelse, så er det liten grunn til å tro at Gud leder meg med minnelser, slik han gjør med enkelte andre. Jeg har mer enn nok arbeid med å leve etter de ti bud uansett. Dersom jeg er lydhør for Guds vilje i budene, vil han også tale tydelig nok til meg, hvis han vil lede meg til noe spesielt.

1. Hvordan merker jeg hva som er Guds spesielle ledelse?

a. Bli rolig for

Noen opplever å bli rolig for å gjøre konkrete ting, men det kan ikke settes opp som regel for alle kristne.

Hva gjør det med meg, dersom jeg er blitt rolig for en ting, og så skjer det en masse som stopper den veien senere? Hvis jeg for eksempel tror at Gud har kalt meg til å ta en spesiell utdannelse, og så stryker jeg om igjen og om igjen til eksamen, - hva gjør det med min tro?

Noen har evne til å bli rolig for noe, andre har et urolig sinn av så mange grunner, mens andre igjen er så dorske at de trenger en rakett i baken. Vi er så forskjellig av legning og utrustning, at vi må være varsomme med å sette opp ett ideal for alle.

b. Ha tro for eller tro til

Det er grunnlag for å snakke om at en “har tro for noe» utfra at Gud måler opp og utdeler en porsjon tro til hver enkelt.

Romerne 12,3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av TRO som Gud har gitt ham.

Dersom en ber meg gå på kirkegården og vekke opp døde, kan jeg frimodig henvise til at jeg ikke har fått tro for det.

2. Utprøving når en mener at Gud har ledet til noe spesielt

a. Ikke imot Guds ord

2 Kor 10,4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger ⁵ og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

b. Skjønn

Fil 1,9 Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, ¹⁰ slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære.

EF 5,10 Prøv hva som er til glede for Herren!

d. Jeg kan ikke kreve at andre skal følge min ledelse

Følg ikke blindt en profeti som en annen har fått. Hvis noen mener at Gud vil ha dere til å gjøre noe som er mot din forstand, da må alle som det gjelder få den samme profetien. Gud gir sin Ånd til alle, ikke bare til noen utvalgte. Hvis vi ikke er tydelige omkring slike spørsmål, kan mange bli ført vill!

Apostelgjerningene 2,17 I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. ¹⁸ Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk.

Kari Ripegutu var leder for Kirkens SOS i Telemark, med ansvar for å oppspore og velge ut medarbeidere. En dag kom en dame og sa at Gud hadde sagt til henne at hun skulle bli vakt i Kirkens SOS. Kari svarte at hun hadde ansvar for å lete opp medarbeidere og vurdere om de var egnet. Hvis Gud hadde en spesiell plan om at denne damen skulle bli medarbeider, utenom alle regler, kunne han si det til Kari også. Svaret vitner om åndelig skjønn!

5. Noen eksempler på individuell ledelse

A. Fengselsbesøk i Kristiansand (minnelse)

En mann i Kristiansand fikk en natt en sterk opplevelse av at han skulle forkynne for fangene i Kristiansand. Han oppsøkte fengselet neste dag og fortalte om ledelsen han hadde fått. Fengselsdirektøren sa: «Det var merkelig. I dag er det inntrådt en situasjon som jeg aldri har opplevd før. Vi har faktisk ingen fanger inne.«

· Hvordan ville du reagert om du var denne mannen?

· Ville du tatt det som et tegn på at Gud ikke ville lede deg på slike måter?

· Eller ville du sagt at det var Guds måte å få deg til total lydighet på?

· Hva med innskytelser? Er det greit å prøve seg frem, men være åpen for at Gud ikke bruker meg på den måten? Les Apg 2,17 sammen med Jer 29,8-9

B. Formaning

På ledersamlingen foran en leir, var det en som understreket at det var viktig at ikke noen uoppgjort synd fikk hindre lederne i tjenesten, og oppmuntret dem til skriftemål før leiren begynte. En av lederne spurte om det var Den Hellige Ånd som hadde minnet om at dette skulle bli sagt, ellers hadde det ingen verdi.

· Trenger vi en spesiell ledelse fra Den Hellige Ånd for at vi skal formane hverandre?

C. Å slutte å røyke

For noen år stod det i Ny Horisont om en storrøyker som ble spurt om han hadde tenkt å slutte. “Jeg har spurt Gud om det,» sa han, “men han har ikke sagt at jeg skulle slutte å røyke.«

· Hvordan ville du ha møtt en slik tankegang?

· Er dette å be om tegn der man burde vite og skjønne? Gideon i Dom 6,36-37

D. Ledelse eller unnaluring?

Dette vitnesbyrdet er heldigvis konstruert: «I begynnelsen av semesteret ba jeg Gud vise meg hvilken oppgave vi skulle få til eksamen. Gud viste meg hvilken oppgave jeg skulle få, og dermed slapp jeg å lese hele pensum. Jeg gikk opp til eksamen, fikk de oppgavene Gud hadde sagt og fikk topp karakter. Gud er mektig!»

· Hva sier du om dette vitnesbyrdet?

E. Gud har gitt meg et ord til dere i dag

Når en har bedt om å få et ord til åpning av møtet om kvelden, og har stanset ved et bibelvers som en gjerne vil lese, er det mange som sier: «Gud har gitt meg et ord til dere i dag!«

· Blir ikke dette som om man sier at man har fått en profeti? Kanskje er dette en profeti?

· Hvilket ansvar tar jeg på meg dersom jeg uttrykker meg som om jeg har fått en profeti fra Gud til tilhørerne?

F. Tilfeldighet eller ledelse?

Eksempel på vitnesbyrd: En gang jeg var nedfor, mistet jeg en sangbok i gulvet og den slo seg opp på en sang som talte til meg midt inn i min situasjon.

· Hvordan vil en skeptisk tilhører oppfatte dette?

· Skal vi si det slik, dersom vi opplever det slik, selv om det kan føre til at noen tar anstøt fordi det høres så naivt ut?

Litteratur

John Stott: Ny vri på gammel tro, Credo forlag 1995. 160 sider.

Kapittel II, side 129-147 er meget bra disposisjon til bibeltime om emnet.

Oliver R Barclay: Hvordan leder Gud? Credo forlag Oslo 1981. 34 sider.

Paul Little: Daglig ledelse, Credo forlag Oslo 1977. 26 sider.

Ingvar Haddal: Nå ser jeg at Gud har ledet. Intervju med kristne ledere,

Vårt Lands forlag Oslo 1976, 115 sider.

Sanger

Sangb 377 Styr du min vandring, v 4

Sangb 522 Jesus din søte forening, v 2-3

Sangb 315 Gud har ein plan med ditt liv

Rop det ut Jeg vil gi deg å Herre min lovsang

Rop det ut Den vanskeligste bønnen