Kapellan Harald Kaasa Hammer. Tale på Nøtterøy Indremisjon 20. april 1999
Skam, et ord og en plage - og en vei ut av skammen
I dag skal jeg ta frem et tema som jeg aldri har talt over før. Men jeg har hatt det liggende i bakhodet lenge. Et ord som skam setter vel i gang tanker og følelser hos hver enkelt av oss. Jeg merker at kroppen min reagerer på ordet, og at noen følelser settes i bevegelse, - og jeg regner med at du opplever noe lignende.
La meg si med en gang: Skam er noe vi skal komme ut av. Vi kan ikke hindre at skamfølelsen kommer. Men når vi er kommet inn i skammen som i en tunnel, så er det om å gjøre å komme seg igjennom og ut av skammen igjen. Det er som når vi har falt i en synd og kjenner skyld. Da ligger et oppgjør foran oss, så vi kommer oss igjennom og kan bli fri igjen.
Skam handler om noe vi helst holder skjult, og vi føler at det verste som kan skje er hvis skammen blir åpenbar for alle. Skam er vel kjent i språket vårt. Alle kjenner de tre uttrykkene:
· “Jeg skammer meg” og
· “Det er en skam”, - for ikke å snakke om
· “Du skulle skamme deg!”.
Det første er vondt. Det er vondt å skamme seg. Det andre er lettere, for det handler mest om andre: “Det er en skam.” Det siste er verst: “Du skulle skamme deg!” Ordene kan brenne seg fast, så jeg hører det skralle gjennom øregangene om igjen og om igjen.
Jeg tror at dette temaet lugger i oss alle sammen. Vi har alle erfaringer med skammen, rett og slett fordi det hører med til den menneskelige utrustning å kjenne skam. For de fleste er det meste av skamfølelsen ganske dypt inne i oss. Det er ikke så lett å merke den hos hverandre. Derfor er det lett å tro at vi er alene med skamfølelsen.
Det er som med tvilen. Det er ikke den vi har mest
lyst til å snakke om, når vi kommer sammen for å tro. Og så er det lett at vi
sitter på hver vår tue med våre tvil, og tror at vi er helt alene med den. De
aller, aller fleste mennesker bærer tvilen med seg helt til de dør!
Noen har skam som en av sine sterkeste følelser. Det kan være risikabelt å pirke borti noe som er et kjempeproblem for noen av oss. Når jeg holder en tale til mange samtidig, kan det sitte noen her som er knuget av skam, og føler at det som blir sagt får skam-trykket til å bli enda sterkere. Jeg håper du vil forstå at jeg ikke kan gå inn i akkurat din situasjon fra talerstolen, men jeg håper at du kan oppleve det jeg sier som en håndsrekning.
Noen av oss bærer kanskje på en fryktelig hemmelighet, og vi er livredde for at noen skal få vite om den. Slik skam og redsel kan punktere alt som heter selvtillit, og en føler seg uverdig til å se noen i øynene. Hvis du er i nærheten av å ha det slik, vil jeg gratulere deg med å ha kommet hit, og for at du klarte å mestre fristelsen til å bli hjemme.
Skam kan være årsak til depresjon, eller utgangspunkt for depresjon. Men la meg si at der hvor skam er en del av en sykdomstilstand, der kan en tale som denne belyse den bibelske og religiøse siden ved skammen, og kanskje gi noen råd, - men talen kan ikke erstatte den faglige hjelp du trenger fra en lege eller psykiater. Det beste ville vært et samarbeid. Jeg er åpen for et slikt samarbeid. Her må jeg tale om skammen som felles opplevelse for alle.
Jeg skal komme tilbake til hvordan vi som enkeltpersoner og menighet kan hjelpe hverandre å komme ut av skammens grep, men allerede her vil jeg feste øynene på en helt grunnleggende mellommenneskelig hjelp mot skammen, og en måte å beskytte hverandre mot skammens krefter:
· Vi kan møte den som kveles av skam med det han og hun trenger mer enn noe annet: å bli elsket og føle seg elsket, å oppleve respekt og få en ny verdighet. Vi trenger alle klapp på skulderen, og bli behandlet med respekt. Men når en knuges av skam, og skammen holder hele personligheten i fengsel, da trenger vi respekt og gode ord mer enn noen gang ellers. La oss bestrebe oss på en oppmuntringskultur i våre samlinger. Det er flere enn vi aner som trenger det!
· Vi kan også være åpne for hverandre om at skam er noe alle føler på.
Det er to måter å forhindre at den skamfulle kan komme ut av skammen. Den ene er å gjøre de skammelige opplevelsene til tabu, til noe det ikke skal snakkes om, og helst ikke tenkes på en gang. Dette er psykiatrien svært opptatt av for tiden. Den andre måten er å stjele ordene fra den som kjenner skam.
Noe som gjør skammen ekstra tung å bære for tiden, er at ordene for skam på en måte er jaget ut av dagligspråket vårt. Vi kjenner ordene og uttrykkene, men det er lenge siden de var i dagligspråket for de fleste av oss. Tenk for din egen del: Hvor lenge er det siden du sa: “Jeg skammer meg.” “Det er en skam!” eller “Du skulle skamme deg!”? For noen er det kanskje ikke så lenge siden. Men ordet var mye mer brukt for noen år siden.
På en merkelig måte har det skjedd en forandring med ordet skam de siste 25 årene. Skam er et ord som har forstummet i dagligspråk, i samtale og forkynnelse, på samme måte som tvil og skyldfølelse. Det er blitt et tabu å bruke ordet skam. Forstummelsen og tabuet er nok et forsøk på å fjerne de ødeleggende side ved skammen. Men man kan ikke fjerne en grunnleggende menneskelig følelse ved å fjerne ordet på den følelsen.
Uansett om vi har ord å sette på skammen eller ei, så er skam en del av vårt følelsesregister, akkurat som glede, anger, forelskelse og sorg. Når skam er en naturlig del av menneskelivet, er det frustrerende å ikke ha ord for skamfølelsen. Ord hjelper oss både når vi skal dele erfaringer med hverandre, og når vi bakser med våre skamfølelser på egen hånd.
Hvis jeg ikke har ord å sette på skamfølelsen når jeg snakker med andre, kan jeg lett tro at skam er noe bare jeg føler. Jeg føler meg ennå mer alene med følelsene som herjer i meg, når jeg ikke finner ord for meg selv en gang. Uten ord og felles erfaringer med andre, blir det ekstra vanskelig å gjøre noe med skamfølelsen. Særlig når det gjelder skamfølelsen er det ekstra tragisk at ordene er blitt tatt fra oss, fordi skam er noe jeg lett gjemmer meg med. Da er det greiere med latteren. Det er ikke så nødvendig å sette ord på hva det er som er så morsomt, fordi vi ler oss sammen. Det er nok å se på hverandre, og så kjenner vi at vi hører sammen i latteren.
Et annet ord som er
forstummet er skyldfølelse. I den
offentlige debatt har til tider skyldfølelse blitt sett på som noe nesten
sykelig. Dette gjaldt veldig tydelig under abortdebatten på 1970-tallet. Det finnes sykelig skyldfølelse, men det
finnes også sunn og nødvendig skyldfølelse. Hvis jeg har ødelagt for noen, bør
jeg føle skyld, ellers er jeg et avstumpet medmenneske.
Mange av våre uttrykk om skam er brukt i vår bibeloversettelse.,
Bli gjort til skamme 1 Pet 3,16
Håp gjort til skamme Job 6,20
Skam deg! Jes 23,4
Skamme seg Sal 127,5 Skamme seg dypt Jer 50,12
Skam og skade Ordspr 6,33
Bli til spott og skam Jes 45,16. DET SOSIALE PRESSMIDDEL
Skamklipt 1 Kor 11,5-6 1 Krøn 19,5
Skamløs Ordspr 21,24
Eier ikke skam i livet Jer 6,15
Føre skam over Matt 1,19
Dekke hodet i skam Jer 14,4
Rødme av skam, Sal 69,8
Det er grunn til å legge merke til at bibelens grunnspråk har mange forskjellige ord for det som er oversatt med skam, 15-20 på hebraisk og 4-6 på gresk. Vi finner “skam” som eget ord eller i forbindelser som “skamløs” omkring 248 ganger i Bibelen, derav 47 i Det nye testamente.
Til sammenligning står “synd” og forbindelser av ordet synd 872 ganger, derav 258 i Det nye testamente. Angre/anger står 12 ganger i Det gamle og 10 ganger i Det nye testamente.
· Bluferdighet i forbindelse med skam finner vi bare 5 steder (først og sist 1 Mos 2,25 Åp 16,15).
· Skam i forbindelse med utukt finner vi nesten bare i Moseloven og hos profeten Esekiel.
· Ellers går det oftest på enten å bli til skamme, lide nederlag, lide vanære, å stå som taper, føle seg underlegen, - eller en ydmykende og pinlig avsløring av skammelig ferd som er gjort i det skjulte.
·
Skamløs. Eier du ikke
skam?
·
Ydmyke seg, skamme seg 2
Krøn 30,11 og 15
·
Vei til omvendelse! 2 Krøn 30,11 og 15; Sal 70,4;
83,17; Jes 45,24; Jer 31,19; Esek 43,11
·
Sam 13,12: Slikt gjør en ikke i Israel
·
Reaksjon: Utelukkelse for en tid (4 Mos 12,14),
Skjules av skam, utryddes Ob 1,10
·
Skamme seg, føle seg
underlegen Sal 127,5
·
Bli til skamme, stå som
taper, stå med skam. Gjøre til skamme, fiende, planer
·
Føre skam over, både
aktiv ydmykelse av en fiende, og føre skam over far og mor
·
Gjøre noe til skam for
seg eller andre. Gjøre skam på slekta
·
Skamme seg dypt Jer
50,12
·
Basis i Herrens
paktstroskap Esra 8,22. Jfr la meg ikke bli til skamme Sal. 71.1
·
Skam å bryte sin pakt
·
Synd og skam Ordspr
14,34
·
Skam gudløshet Ordspr
13,5
·
Spott er en skam Ordspr
18,3
·
Skam å ikke få barn.
·
Skamme seg når en blir
avslørt Jer 2,26. Skammelig = det som er pinlig
å oppdages i, ydmykelse. Jfr 2 Kor
4,2
·
Evig liv / evig skam og avsky Dan 12,2
·
Skam og fyll Hab 2,16
·
Kjenner ikke skam Sef
2,1
·
Skam og skrekk, skam og
vanære, skam og skjensel
·
Glede i mots til skam Jes 65,13
·
Oppreisning etter tid i skam Jes 61,7
· I Moseloven og Esekiel brukes ordet mest om utukt, altså seksuelle handlinger utenfor rammene og om ekteskap i forbudte ledd.
· I Salmenes bok og hos profetene brukes ordet mest om å bli til skamme i forhold til fiender, stå som taper, vanære, skuffet, gå til grunne i skam. Men også om å bli til skamme på grunn av sine skammelige gjerninger og ved å bli avslørt.
· I visdomslitteraturen, særlig Salmenes bok og Ordspråksboken handler det om å følge forskriftene så jeg ikke blir til skamme. Sal 119,80. Skam er motsetningen til visdom Ordspr 10,23. Fattigdom og skam knyttes også sammen. Ordspr 13,18
· Føre skam over Matt 1,19
· Skamme seg over Gud. NB dette er ukjent i Det gamle testamente! Mark 8,38. Vedkjenne seg eller skamme seg over evangeliet, Rom 1,16, eller over andre kristne, 1 Tim 1,8 og 16. Jesus skammer seg ikke over å kalle oss brødre. Hebr 2,11, Hebr 11,16.
· Skamme seg over lidelser 2 Tim 1,12 1 Pet 4,16
· Skammelig vinning 1 Tim 3,8 Tit 1,7
· Dette er en skam 1 Kor 6,5
· Fattigdom / skam 1 Kor 11,22
· Skammelig - fordekt 2 Kor 4,2 Jfr pinlig, ydmykende Ef 5,12 skjult
· Bli til skamme, stå med skam o l = Det gamle testamente
Det er nær forbindelse mellom de bibelske ord og vendinger om skam og vårt norske språk. Vi har også en del uttrykk som ikke er brukt i Bibelen.
Skammen svir.
Å drukne i skam.
Å bite i seg skammen, - når en tigger.
Å gjøre skam på maten, eller gjøre ære på maten.
Skampæl, gapestokk.
Skamfiling = når tauverk slites mot en kant.
“Jeg har skjemt meg ut for hele byen” Folkesnakk er en sterk drivkraft for å holde seg unna det skammelige. I vår tid er det rosende hvis en kan si om en person at “han brydde seg ikke om hva folk sa”. Det er tegn på frihet.
Skam er ikke bare en følelse som samfunnet eller andre mennesker presser på meg. Jeg har en dommer i mitt indre også. Når jeg skammer meg, er det først og fremst meg selv eg har skuffet. Jeg kan få klapp på skulderen av alle andre, men jeg kjenner skuffelse og ydmykelse overfor meg selv. “Tenk at jeg kunne gjøre noe så dumt!”
Jeg skulle så gjerne være til glede for ham som er så god.
Jeg skulle så gjerne gjøre ære på ham med mitt liv.
Jeg skammer meg over enda en gang å komme frem med den samme synden.
Det er ikke så lett å sortere skammen i forhold til andre, meg selv og Gud. Det er vel sånn at når jeg blir tatt på fersk gjerning, så er det ikke lett å være ærlig på om jeg er mest lei meg for det gale jeg gjorde, eller mest lei meg fordi jeg ble oppdaget.
Den nærmeste bruk av ordet skam er der hvor en bryter moralske regler, enten det er opprinnelige Guds bud, eller bud som har vokst frem i folket eller i menigheten eller i familien. Men vi kan også føle skam for noe vi ikke har skyld i:
Askeladden som vant prinsessa, fattiggutten som vant..., “Jeg skal vise dem..., Bygdas store sønn, Lars Skrefsrud, Lise og Ludvig Karlsen
Kviser, fedme, magerhet, tidens kroppsideal, ungdomsideal
Moten med miniskjørt og utringning var en ubarmhjertig mote for dem som skamet seg over koppen sin. Genser-moten er mer barmhjertig.
Foreldre alkoholikere
Konkurs
Besudling ved overgrep
Jfr skamfølelse hos dem som har opplevd overgrep ® skyldfølelse.
Det kan sammenlignes med om en servitør søler på dressen min. Da bærer jeg skammen, selv om jeg ikke bærer skylden.
Skam har vært et viktig folkepedagogisk begrep. Skam har vært et fellesord på områder som en ikke ville at folket skulle nærme seg. Skam var et skremmeord for å holde folk unna visse handlinger.
Ett eksempel er skammen det var å måtte gifte seg. Denne skammen kunne vi kalle et sosialt prevensjonsmiddel. Skammen ved å bli gravid utenfor ekteskap, ga de unge frykt for samleie. Sånn sett var skammen grei nok så lenge den virket. Men hva gjorde skammen med den som ble gravid? - Og for å gjøre det enda klarere: Hva gjorde skammen med barnet? Hva gjorde det med barnet å bli kalt for et uekte barn eller en lausunge? Det var jo ikke barnet som hadde gjort en skammelig handling!
På få år har mentaliteten i folket vårt snudd radikalt. I dag fødes en svært stor del av førstefødte utenfor ekteskap. I stedet for lausunger, kalles barna for kjærlighetsbarn. Og de fleste er veldig tydelige i sin rådgivning: En graviditet er ikke nok grunnlag for et ekteskap.
Mange av skilsmissene i dag har nok sin grunn i den tiden da man måtte gifte seg. Men en annen sak er at skilsmissene er like høy etter at dette ikke var noe krav lenger. Her er det ikke mulig med enkle forklaringer. Vi lever i et land med verdens største samlivsproblem! Gjennom historien og i hele verden kjenner vi visstnok ikke noe samfunn med så høy skilsmisseprosent som i Norge i dag.
Ordet skam har nok vært brukt på en hard og krenkende og fortvilende måte, som bare har vært ødeleggende: “Du skulle skamme deg!” “Du er en skam for mor og far!” “Eier du ikke skam i livet?!”. Tanken bak slike kraftige irettesettelser har nok vært å få deg til å ta deg sammen, og komme deg på rett kjøl. Men ordene er så kraftige at de like gjerne kan gjøre deg motløs: Jeg er ikke noe verdt, det er ikke håp for meg.
Vi kan sammenligne det med ironien. Det er fristende å bruke
ironien i barneoppdragelsen, når alle andre utveier er brukt: “Du er meg en fin
en! Du tror liksom du er så tøff du? Du tror du er bedre enn alle andre, hva?”
Det blir større og større enighet blant lærere at ironi er et ubrukelig
oppdragelsesmiddel. Det etterlater enten trass eller motløshet.
Vi ønsker oss ikke tilbake gamle dager og til å bruke skam-ordene til ydmykelser og fordømmelser. Men vi ønsker oss inn til en naturlig og sunn bruk av ordet skam.
· At vi får et språk som tar skamfølelsene på alvor. Man tar ikke bort følelsene ved å fjerne ordet skam fra dagligspråket.
· At vi får ord å bruke for vår skamfølelse, slik at vi kan komme ut av skammen.
· At æresbegreper og respekt blir viktige idealer i undervisningen, og at skam blir ord for motsetningen til ære og respekt.
Én grunn til at ordet skam er
forstummet også i forkynnelsen, kan være at vi har hatt en sterk
forkynnelsestradisjon av synd og skyld, bekjennelse og tilgivelse. Det har vært
om å gjøre å si at når en har gjort noe galt, bør en gjøre opp sin skyld ved å
bekjenne sin synd. Når en har bekjent, så tilgir Gud, og da er skylden sonet og
saken ute av verden. Vi oppmuntres til å tro på syndenes forlatelse, og ha ny
frimodighet når oppgjøret er fullført.
Skammen er ikke så enkel å snu som skylden. Skyld har
med vår moralske sans å gjøre, og berører vår vilje. Skammen sitter mer i
følelsene. Jeg skammer meg, jeg føler meg uvel og uverdig ved det jeg har gjort
og ved den jeg er, - og andre synes jeg skulle skamme meg.
En positiv side ved skammen er sjenansen. Blyghet og diskresjon er en holdning som holder oppe den sosiale orden.
Bluferdighet er en nødvendig del av et godt liv, bluferdigheten er en kraft som verner om det vare, det sårbare og private. Vi låser døren når vi går på do. Vårt privatliv med oss selv og en ektefelle, er ikke en offentlig sak, så sant vi ikke skader hverandre. For noen er døden noe en omtaler med respekt og varsomhet. Noen er blyge omkring trosspørsmål, i ærefrykt og undring over religiøse spørsmål.
I forbindelse med den moralske prosess i den enkelte og fellesskapet, er skamfølelse én av flere drivkrefter som holder oss på matta. Andre drivkrefter er f eks å appellere til kjærlighet, rettferdighet og lojalitet. “Hvordan tror du han føler det når du gjør sånn?” “Hva ville du sagt hvis noen gjorde dette mot deg?” “Tenk hvis alle skulle oppføre seg sånn!”
Vi mennesker er så sammensatte at vi trenger flere drivkrefter for å overleve sammen.
Folk i helsevesenet kan si at den største skam et menneske kan oppleve er at mor og far ikke er glad i meg. Det er mulig at vi i vår tid har vanskelig for å overbevise barna våre om at vi er glade i dem. De som arbeider med disse spørsmålene, sier at alle foreldre er glad i barna sine, men mange klarer ikke å si det og overbevise om det.
Denne opplevelsen kan lett flyttes over på Gud: Gud kan ikke elske meg, sa skammelig som jeg er.
En annen kilde til skam og uverdighetsfølelse, er når enkeltpersoner eller hele samfunnet gjør det skammelige som er skjedd til tabu. Altså at dette skal ikke snakkes om. En overgriper kan true offeret til taushet ved å skremme med hva som vil skje hvis det blir kjent. En konsekvens av dette er at mange offer for overgrep fortrenger minnet om det skammelige som skjedde, så de faktisk ikke husker det i bevisstheten. Likevel ligger det og råtner i underbevisstheten.
Som menighet har vi noen grunnleggende bidrag til å avlaste den som kveles av skam.
· For det første er skammen en lidelse som medkristne kan lytte til, og slik la den skamfulle få åpne slusene for skammen, uten frykt for avvisning eller bagatellisering: “Neimen det er da ikke noe å skamme seg over!” Vi skal ta hverandres skamfølelse på alvor, og vi kan være åpne for hverandre om at skam er noe alle føler på, mer eller mindre.
· For det andre kan den delen av skammen som har med synd og skyld å gjøre, flyttes over på korset, så den skamfulle kan settes fri fra skylden.
· For det tredje kan den skamfulles skam settes i forbindelse med Jesus på skammens tre. (Gal 3,13)
· For det fjerde kan den skamfulle settes i forbindelse med han som reiste opp skamfulle mennesker, og møtte dem med respekt, uansett hvor langt nede de lå. Tenk på Jesu spørsmål “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” i Luk 18,41, og “Vil du bli frisk?” i Joh 5,6.
· Og for det femte kan menigheten møte den skamfulle med det han og hun trenger mer enn noe annet: Å bli elsket og føle seg elsket, å oppleve respekt og få en ny verdighet.
1. Johannes brev 3,20
Selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21
Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
Hva skjer når tilgivelsen ikke virker. Etter skriftemålet ble det verre enn noen gang. Nå tør hun ikke møte presten heller.
Det handler ikke bare om å legge bort synden, men også “alt som tynger”.
Diskresjon er en holdning som holder oppe den sosiale orden. Bluferdighet er en nødvendig del av et godt liv. Bluferdighet er å verne om det vare, det sårbare og private. Vi låser døren når vi går på do. For noen er døden noe en ikke buser ut med i samtaler, men omtaler med varsomhet. Noen er blyge omkring trosspørsmål, i ærefrykt og undring over religiøse spørsmål.
Dette er den smertefulle lammende skammen: “Hvis folk fikk vite... ville de flykte fra meg.”
Skylden har grunnlag i synd mot Gud eller mennesker. Evangeliet er at Jesus soner og gjenoppretter. Skammen er en følelse av håpløshet. En bør gripe tak i skammen før en fullbyrder tilgivelsen.
I antikken var en skjebne-orientert, i middelalderen skyld-orientert, i moderne tid preges en av angst og motløshet. Vi som har middelalderen som kilde er skyld-orientert.
Avsky, selvforakt, følelse av å ha dummet seg ut, ydmykelse ® en får lyst til å gjemme seg bort.
Skamfølelsens naturlige konsekvens er lysten til å skjule og gjemme seg.
Frykten for ikke å være god nok er verre enn frykten for ikke å strekke til.
Skambudskapet kommer utenfra og bekrefter ens egen opplevelse av utilstrekkelighet.
Separasjonsangst. “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Separasjon som våpen. Ekskommunikasjon.
Ved nederlag fratas en æren, sitt gode navn og rykte. Saul ville heller ta sitt eget liv enn å ha skammen ved et nederlag.
Å gjenopprette æren er noe annet enn tilgivelse. “Å tas til nåde” er mer enn “å få nåde”.
Følelse av uverdighet. F eks Sara og Elisabeth som ikke fikk barn. ® anoreksi.
Jfr Homofile og lesbiske som skammer seg over hvem de er. ® skammen sprer seg i metastaser i familie og vennenett.
Behovet for aksept blir ikke mindre med årene.
Skammen både hos offer og overgriper. En er besudlet, vanhelliget. Her er særlig viktig å skjelne mellom synd og skam.
Skamkreftene er så sterke at de er umulige å være i over tid. Derfor utvikler en forsvarsmekanismer.
Hva med tilgivelsen? Støyen fra skammen er så sterk at evangeliet om tilgivelse ikke blir hørt.
Forsvarsmekanismene er også strategier for å møte nye skamsituasjoner.
Å være perfekt er en guddommelig egenskap. Den er umulig å oppnå for mennesker. Forsøk vil ende i utmattelse.
Hvis perfeksjonismens vei ikke virker, kan man i stedet trekke ned andre, og sette merkelapper på dem: syndig, liberal, konservativ, fundamentalist o l.
Man er mindre sårbar hvis man ha kontroll. “Games people play”
En forsvarsmekanisme er å gi andre skylden. Hadde det ikke vært for deg...
Stakkars meg
Vanlig ved vold, misbruk, rusavhengighet.
Å bruke skam som argument er manipulerende. I Det gamle testamente knapt ord om skyld ( Skyld i 102 vers)
Gud så at det var overmåte godt.
Vi tror på legemets oppstandelse, ikke på sjelens udødelighet.
Synd i forhold til kropp får lett mest oppmerksomhet. ()
Ikke nok med kognitiv opplysning.
Den som forakter seg selv, vil lett forakte Gud og sine medmennesker.
Synspunktet at forgjengelighet ikke er en forbannelse ()
Paktstanken i Det gamle testamente og Det nye testamente: Gjennom omskjærelse og dåp handler Gud som subjekt. Renselsesbad. Det Gud erklærer som rent, skal ikke mennesker erklære for urent.
Nådeord til skyldbetyngete. Skammen trenger å møtes med ubetinget aksept. Min nåde er nok for deg. “Når jeg er svak og mishandlet...” = skamfrembringende elementer.
Du er skapt og frikjøpt av Gud.
Jesus bærer verdens skam.
Hebreerne 12,2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
Jesu konfrontasjoner hadde skamelementer. Korset toppen av nederlag. Kunne Jesus forstå hva det er å bære skam, siden han var syndfri?
Nattverd, bønn, fellesskap
Skam//frihet.
Forstandsmessig opplysning er ikke nok. Det er behov for å gjøre en erfaring.
Mangel på tålmodighet. Skam og depresjon er nær forbundet.
Tro at Gud er bundet av sin trofasthet. Troen på andre er ødelagt i frykten for at de skal eksponere skammen. Det er stort behov for å betone taushetsplikten. Dele noe av sin egen skam med klienten.
“Gi håpet rom i denne tid, når du har tungt å bære.”
Håpet ikke nevnt i Gal 5, men i 1 Kor 13.
Håpet vokser ut av et ærlig møte med skammen.
Basis i skammen er opplevelsen av å være uelsket og uelskbar.
Ikke utvelgende eller betinget kjærlighet, men slik personen er, ikke slik han kunne vært.
Berøring er et sterkt uttrykk for aksept. Problematisk overfor de som er misbrukt. Ritualisert berøring kan være enklere. Hånd på hode. Underarm.
Hjelper skambæreren.
Kontakt med andre skambærere.
Gruppe av fraskilte.
Pårørendeforening for folk med demens i familien.
AA’s skamstrategi: “Goddag, jeg er en alkoholiker!”
Ikke fravær av konflikt.
Forandring er mulig.
Det brukes mye krefter på det som ikke kan forandres.
Glede er ikke nødvendigvis lykke, men det er trygghet.
Det er god grunn til å arbeide med skammen. Skammen holder strupetaket på forferdelig mange.
Når en føler seg dum, eller uvel
Ikke nødvendigvis synd
Bryte regler i en kultur, -
Fattigdom - ikke synd, men oppleves som skam
Særlig tydelig når en er utskjemt av andre
- gjort til latter
- overgrep
“Du skulle skamme deg”
- forbindes med gammel, autoritær oppdragelse. Meget sterkt. Presses inn i et mønster.
Antagelig i håp om at han skal skjerpe seg, - men kan frarøve ham motet. Jfr ironi som feilslått pedagogisk middel.
“Skam deg!”
- mer dom enn omsorg.
“Du skulle føle skyld ved dette."
Bluferdighet/skam Vise sin skam
Uverdighet/verdighet
Jeg skjemmes over
Skam/ære (Jfr vikingtiden, blodhevn...)
1.
Korinterbrev 12,23 De deler av kroppen som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære, og de deler vi blyges
ved, kler vi med desto større sømmelighet;
1.
Korinterbrev 12,23 kai ha dokumen atimotera
einai tu såmatos tutois timæn
perissoteran peritithemen, kai ta aschæmona
hæmån evschæmosynæn perissoteran
echei,
Romerne
1,25 For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte
istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til vanærende
lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det
naturlige. 28 Fordi de ikke brydde seg om å ha
kunnskap om Gud, overgav Gud dem til
deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags
urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og
falskhet. 30 De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker
vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot
foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32
De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare
gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
Mestringsstrategi: Jfr Anonyme Alkoholikere som lærer medlemmene å hilse slik “Goddag, jeg er en alkoholiker”
Skam - velsignelse.
Skam - oppreisning
Føye skam til skade.
Det er god grunn til å arbeide med skammen. Skammen holder strupetaket på forferdelig mange.
Å kunne le av seg selv = uttrykk for trygghet <> skam.
·
Glede i mots til skam Jes 65,13
·
Oppreisning etter tid i skam Jes 61,7
·
Frimodighet i stedet for skam 1 Joh 2,28